FIFA

FIFA ble stiftet 21. mai 1904 i Paris av de nasjonale fotballforbundene i Frankrike, Spania, Belgia, Danmark, Sverige, Sveits og Nederland. Tyskland spilte en viktig rolle i etableringen av FIFA, men var ikke med på møtet. England deltok heller ikke. Den franske journalisten Robert Guérin (1876–1952) ble FIFAs første president og ledet organisasjonen i årene 1904–1906.

I 1906 ble England med i FIFA. Samme år ble engelskmannen Daniel Woolfall (1852–1918) organisasjonens president, en stilling han hadde frem til 1918. Under Woolfalls ledelse ble den første internasjonale fotballturneringen en realitet da fotball ble en OL-gren i 1908. Spillereglene ble mer standardisert, samtidig som Sør–Afrika, USA og land fra Sør-Amerika (Argentina og Chile) ble med i organisasjonen.

Den franske juristen Jules Rimet (1873–1956) ble FIFAs president etter Woolfall. Rimet satt i stillingen i 34 år (1921–1954) og var en pådriver for å arrangere et verdensmesterskap i fotball. Det aller første VM ble arrangert i Uruguay i 1930 med 13 deltakernasjoner. Det skulle vært med 16 lag, men tre trakk seg. England deltok ikke i det første VM-sluttspillet. Det engelske forbundet hadde sammen med Wales, Skottland og Irland trukket seg fra FIFA i 1928 etter uenighet om lønn til amatørspillere. Ingen av landslagene deltok i VM-sluttspillene før andre verdenskrig, men ble medlemmer igjen etter krigen.

Under Rimets ledelse økte antall medlemsland i FIFA fra 20 til 85. VM-pokalen (en vandrepokal) fikk navnet Jules Rimet-trofeet. Da Brasil vant VM for tredje gang i 1970, fikk landet beholde denne pokalen til odel og eie. Siden VM ble gjennomført i Uruguay i 1930, har mesterskapet blitt spilt hvert fjerde år, med unntak av 1942 og 1946 på grunn av andre verdenskrig.

Arthur Drewry (1891–1961) tok over som president etter Rimet og satt fra 1955 til 1961. Han ble etterfulgt av Stanley Rous (1895–1986) som var president i årene 1961–1974. Rous var kontroversiell. Han støttet Det sørafrikanske fotballforbundet, som praktiserte apartheid. Under internasjonale kamper valgte forbundet å bare bruke «hvite» spillere. Rous' støtte til denne diskrimineringen førte til hans fall.

I 1974 ble brasilianeren João Havelange president i FIFA. Han var den første utenfor Europa til å ha denne stillingen. Under Havelanges lederperiode (1974–1998) gjennomgikk FIFA store endringer, både sportslig og økonomisk. Antall medlemsland økte fra 142 til 204, og VM-sluttspillet ble utvidet fra 16 til 32 nasjoner.

Antallet arrangementer i regi av FIFA økte også. Fotball–VM for kvinner ble første gang arrangert i 1991, VM for aldersbestemte landslag og VM i futsal kom også på programmet. I denne perioden gikk FIFA fra å være en liten organisasjon til å bli en milliardforretning med enorme inntekter fra reklame og salg av TV–rettigheter.

FIFAs vekst fortsatte etter at Sepp Blatter overtok som president i 1998. VM i fotball ble et enda større arrangement. Under Blatters ledelse engasjerte FIFA seg også i humanitært arbeid og hadde forpliktende samarbeid med organisasjoner som Unicef, WHO og SOS Barnebyer. Blatter måtte gå av i 2015 etter anklager om korrupsjon.

Siden 2016 har Gianni Vincenzo Infantino ledet FIFA. Han har også vært kontroversiell, blant annet for sitt nære forhold til autoritære regimer på Den arabiske halvøy, blant dem Saudi-Arabia. Under Infantinos ledelse har antall deltakerland i VM økt fra 32 til 48. Han har også lagt frem et forslag om å arrangere fotball–VM hvert andre år, men dette har møtt mye motstand.

I 2025 etablerte FIFA en fredspris. Da trekningen til VM-sluttspillet i USA, Mexico og Canada (i 2026) ble avholdt i Washington D.C. i desember 2025, ble FIFAs fredspris gitt til USAs president Donald Trump.