London er hovedstad i England og Storbritannia, og den største byen på De britiske øyer. London ligger på begge sider av elven Themsen i Sørøst-England, omtrent 80 kilometer fra munningen i Nordsjøen.
London er en gammel by og var en blomstrende handelsplass allerede cirka år 60 etter vår tidsregning. I år 313 nevnes London som sete for et bispedømme.
Ved Notting Hill Gate krysser tre av Londons mange undergrunnslinjer. London har et godt utbygd undergrunnsbanenett som ved opprettelsen i 1863 var verdens første.
Stor-London består av 33 distrikter (tilsvarende kommuner), inkludert City of London. Disse 33 administrative enhetene tar seg av lokale anliggender, mens det overliggende Greater London Authority (GLA) ivaretar byens strategiske behov som helhet. GLA består av en borgermester (mayor of London) som velges ved direktevalg, og London-forsamlingen med 25 folkevalgte medlemmer.
32 av Stor-Londons 33 distrikter er bydeler. Bydelen Westminster har i tillegg bystatus. Den historiske bykjernen City of London er ikke en bydel, men et sui generis administrativt distrikt – også med bystatus. City of London har et unikt lokalstyre med røtter i gammel angelsaksisk lov, og særegne privilegier nedfelt i Magna Carta. City har dermed ikke vært omfattet av de mange lokalstyrereformene som ellers er blitt gjennomført i Storbritannia.
Det styrende organet i City of London er City of London Corporation, som er eldre enn det britiske parlamentet og har sete i Guildhall. Politistyrken som håndhever loven i City of London, opererer uavhengig fra politistyrken i Stor-London.
Selv om Stor-London omfatter City of London, er City og Stor-London to separate seremonielle grevskap. Seremonielle grevskap er ikke administrative, men geografiske områder med en lord-løytnant. Stor-London som helhet har én lord-løytnant, i likhet med øvrige seremonielle grevskap. I City holdes løytnantskapet i kommisjon, blant annet av overborgermesteren, aldermen fra City of London Corporation og sjefen for Storbritannias sentralbank.
Finanssenteret Canary Wharf i Tower Hamlets var tidligere et arbeiderstrøk rundt dokkanleggene i London havn.
London er Storbritannias kommersielle og finansielle sentrum, og et av verdens fremste senter for bank og forsikring. Tjenesteytende sektor, inkludert finansielle tjenester, utgjør den største næringen. Blant de viktigste bank- og forretningsinstitusjonene er Bank of England, aksjebørsen London Stock Exchange og forsikringsmarkedet Lloyds.
Engroshandelen er av betydelig størrelse. Det er fiskemarked ved elven Lea (Billingsgate) og markeder for frukt, grønnsaker og blomster, som New Spitalfields Market i Leyton og New Covent Garden Market i Nine Elms. I City of London ligger det berømte kjøttorget Smithfield Market, som skal ha vært i kontinuerlig drift siden tidlig middelalder.
Londons havneområde administreres av Londons havnevesen og strekker seg fra munningen av Themsen om lag 80 kilometer oppover til Teddington. De omfattende dokkanleggene i den sentrale delen av London, mellom Tower Bridge og Woolwich, er alle blitt nedlagt siden slutten av 1960-årene, og den kommersielle skipstrafikken er i dag konsentrert til havnebyen Tilbury i Essex. London har siden 1960-årene tapt trafikk til andre havnebyer i Sør-England, blant annet containerhavnen i Immingham og kanalhavner som Southampton.
London har i dag en rekke broer, men helt frem til 1750-årene fantes det bare én bro over Themsen, den gamle London Bridge. Bildet viser Tower Bridge, bygd i 1894. Hovedspennet, 76,2 meter høyt, er et tosidig klaffespenn, mens sidespennene er kjedehengespenn. Spennene er atskilt av store, viktorianske tårn.
London er landets viktigste jernbaneknutepunkt med 14 endestasjoner, blant annet King's Cross, St. Pancras, Euston, Paddington, Victoria, Waterloo, Charing Cross og Liverpool Street.
Verdens første undergrunnsbane åpnet i London i 1863 og ble elektrifisert i 1905. Omnibusser ble innført i 1829. Trikker ble innført i 1860, men nedlagt i 1952, og gjeninnført i 2000. Kollektivtrafikken i London drives av transportetaten Transport for London, som administrerer undergrunnsbaner, trikker, bussruter, elvefart og drosjer.
En ringmotorvei er bygd i 3–6 kilometers avstand fra sentrum. Over 30 broer og 20 tunneler fører over og under Themsen. Mest kjent er Tower Bridge, London Bridge og Millenium Bridge.
Flytrafikken går over Heathrow lufthavn, 24 kilometer vest for sentrum, Gatwick lufthavn, 48 kilometer sør for sentrum i West Sussex, Stansted lufthavn i Essex og London City lufthavn i det tidligere dokkområdet Docklands.
Millennium Bridge er en gangbro over Themsen, bygd i anledning årtusenskiftet. Den går mellom galleriet Tate Modern på sørbredden og St. Paul's Cathedral på nordbredden.
London er sete for det britiske kongehuset, parlamentet og landets regjerings- og justisinstitusjoner. Tallrike universiteter, colleger, museer, teatre og kunstgallerier gjør byen til et av verdens ledende underholdnings- og kultursentre. Blant de største museene er British Museum, Science Museum, Natural History Museum og Victoria and Albert Museum. Også National Gallery, National Portrait Gallery og Tate har en betydelig samling britisk og internasjonal kunst.
Nasjonalbiblioteket British Library er et av verdens største biblioteker, utskilt fra British Museum i 1997. I forbindelse med flyttingen fikk museet frigjort store arealer. Den gamle lesesalen ble integrert sammen med selve gårdsrommet, som nå er overbygd av en enorm glasskuppel.
University of London (grunnlagt i 1836) består av 17 avdelinger, blant annet London School of Economics, King's College London og London Business School.
Sentralt i Westminster ligger verdens eldste og mest berømte cricketarena, Lord's Cricket Ground.
I Greenwich ligger det berømte Greenwich-observatoriet, i dag museum. Universaltiden, GMT (Greenwich Mean Time), angis etter nullmeridianen som går gjennom Greenwich ved observatoriet. Greenwich Park og den arkitektoniske kulturarven langs elvebredden står samlet oppført på UNESCOs verdensarvliste. Her ligger National Maritime Museum, den tidligere sjøkrigsskolen Royal Naval College og det berømte klipperskipet Cutty Sark.
Populære attraksjoner i Richmond upon Thames er slottet Hampton Court Palace og Kew Gardens, en botanisk hage som også står oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Norges ambassade til Storbritannia ligger i London, samt en norsk sjømannskirke.
Den eldste delen av London er City of London. Dets sentrum er plassen mellom Bank of England, Mansion House (overborgermesterens embetsbolig) og Royal Exchange (tidligere børs). I City ligger Saint Paul's Cathedral, katedral for London bispedømme, det 62 meter høye The Monument, reist av Christopher Wren til minne om bybrannen i 1666, og Barbican-senteret.
Vest for City of London ligger underholdningsdistriktet West End, kjent for sine mange teatre og eksklusive handlegater. Området er ikke klart geografisk avgrenset, men omfatter Westminster og deler av Camden og Kensington and Chelsea.
Westminster er sete for hoffet, parlamentet og de fleste regjeringskontorene. Gaten The Mall fører frem til Buckingham Palace, som dronning Victoria gjorde til kongelig residens. Mellom den fornemme klubbgaten Pall Mall og The Mall ligger St. James's Palace, som har gitt navn til det britiske hoffet (formelt Court of St. James's).
Omkring de kongelige slottene ligger slottsparkene Buckingham Palace Garden, Green Park og St. James's Park. Sistnevnte skiller Buckingham Palace fra regjeringskontorene langs Whitehall. I Whitehall ligger finansdepartementet, forsvars- og utenriksdepartementene, og i sidegaten Downing Street den berømte adressen 10 Downing Street, som er statsministerens bolig.
Westminster Abbey er kroningssted og gravplass for nesten alle monarker siden 1087, og ovenfor denne ligger parlamentsbygningen Westminster Palace med den berømte Big Ben i klokketårnet.
Torget Trafalgar Square domineres av den 60 meter høye Nelson-statuen. Ved plassen ligger kirken St. Martin-in-the-Fields og National Gallery med sin verdensberømte samling av gamle mestere.
Øst for Paddington Station, i området Marylebone, er Madame Tussauds berømte vokskabinett og Regent's Park med London Zoo og botanisk hage.
Mellom de populære handlegatene Oxford Street, Regent Street og Shaftesbury Avenue ligger fornøyelseskvarteret Soho, i sin tid kunstnerkvarter, i dag mest kjent for fine restauranter og mange nattklubber, kinoer og teatre. Den travle gågaten Carnaby Street var på 1960-tallet et trendsentrum for hippie-bevegelsen. Sentrum i Londons «teaterland» er Leicester Square med statue av Charles Chaplin.
Det eksklusive området Mayfair var tidligere et boligstrøk for det britiske aristokratiet. Her ligger fornemme Berkeley Square, der smijernsportene har hylser av jern som man kan stikke fakler i, den eksklusive handlegaten Bond Street og den berømte skreddergaten Savile Row, hvor det norske Oljefondet eier storparten av eiendomsporteføljen. Sammen med Belgravia vest for Buckingham Palace, er Mayfair det fremste ambassadestrøket i London.
Hyde Park og Kensington Gardens danner et sammenhengende parkområde på 2,6 kvadratkilometer. I Kensington Gardens står Albert Memorial, et eiendommelig minnesmerke dedisert prins Albert. I nordøsthjørnet av Hyde Park ligger Speaker's Corner, hvor hvem som helst kan stille seg opp og tale om hva som helst (disse kalles «såpekassetalere», ettersom såpekasser tidligere ble brukt som medbragt forhøyning).
Londons berømte operahus, Royal Opera House, ligger i Covent Garden. Området er kjent for et tidligere blomster- og fruktmarked, omgjort til en markedshall med restauranter og barer. I Covent Garden ligger London Transport Museum og det tradisjonsrike teateret Drury Lane, i drift siden 1663.
Bloomsbury i Camden er Londons akademiske sentrum. Her ligger British Museum, London University's hovedbygning Senate House og University College London (UCL). Området er ellers kjent fra Bloomsburygruppen, en eksklusiv vennekrets av britiske forfattere, kunstnere og kritikere som i første halvdel av 1900-tallet bodde i strøket. Mange bygninger er enten overtatt av universitetet til studentboliger eller omgjort til hoteller. Det nesten 200 meter høye BT Tower i Camden danner det nordlige ytterpunktet av West End.
Kensington and Chelsea er også en del av Londons «vestkant», og omfatter både fornemme boligstrøk som Kensington, Knightsbridge og Brompton og populære forretningsgater som Knightsbridge med Harrods, Europas største varehus. I Kensington and Chelsea ligger kunstindustrimuseet Victoria and Albert Museum, British Museum of Natural History, Royal Geographic Society og den store konsertsalen Royal Albert Hall, berømt for sine promenadekonserter. Kensington Palace ved vestenden av Kensington Gardens ble kongelig residens under Vilhelm 3. Her ble dronning Victoria født.
Underholdningsdistriktet langs sørbredden av Themsen i bydelen Lambeth er kjent som «South Bank». Her ligger konserthuset Royal Festival Hall, National Theatre, Imperial War Museum og pariserhjulet London Eye. Samtidsmuseet Tate Modern ligger også langs sørbredden av Themsen, i en ombygd kraftstasjon i bydelen Southwark.
East End er det sentrale byområdet langs nordbredden av Themsen, øst for City of London. Området omfatter blant annet Spitalfields, Whitechapel, Bethnal Green, Stepney, Poplar og Isle of Dogs i Tower Hamlets, og Shoreditch i Hackney. East End utgjør kjernen i East London, som i nyere tid har gjennomgått betydelig byfornyelse. Til sommer-OL i 2012 åpnet Queen Elizabeth Olympic Park med hovedarenaen London Stadium på det gamle terminalområdet i Stratford.
London er omgitt av et «grønt belte» som forsøkes å holdes fritt for bymessig bebyggelse. Utenfor dette er det vokst opp betydelige forstadsområder i de omkringliggende grevskaper, basert på pendling til London. Forstadsveksten går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet og byggingen av den første hagebyen Letchworth, grunnlagt i 1903 av Ebenezer Howard.
Byveksten har for lengst nådd ut over Stor-Londons grenser, og Londons såkalte pendlerbelte omfatter deler av de tilstøtende grevskapene Kent, Surrey, Berkshire, Buckinghamshire, Hertfordshire og Essex. Pendlerbeltet, ofte omtalt som en storbyregion (Metropolitan area), er ikke klart geografisk avgrenset og må ikke forveksles med regionen Stor-London.
Etter andre verdenskrig skjedde forstadsveksten mer planmessig, med etablering av åtte planlagte byområder, såkalte new towns omkring London: Stevenage, Crawley, Hemel Hempstead, Harlow, Hatfield, Welwyn Garden City, Basildon og Bracknell. Samtidig flyttet arbeidsplasser og befolkning til en rekke eldre, etablerte områder, for eksempel Aylesbury, Bletchley, Luton, Chelmsford, Maidstone, Reading og Basingstoke.
Siden midten av 1960-årene har britiske myndigheter forsøkt å kanalisere veksten til områder utenfor Stor-London, blant annet ved byggingen av Milton Keynes i 1967 og utpekingen av Peterborough og Northampton som «new towns» i 1967 og 1968. Hensikten var å avlaste mer sentrale deler av London-regionen samt forsøke å bremse den sterke økonomiske og befolkningsmessige ekspansjonen i Sørøst-England.
Det tyske flyvåpenet gjennomførte voldsomme bombeangrep mot London i 1940, under «Slaget om Storbritannia». Bildet viser St. Paul’s Cathedral i røyken fra det brennende City of London.
Bykjernen City of London med den ikoniske skyskraperen «The Gherkin», tegnet av arkitekten Norman Foster med forretningspartnere.
Pariserhjulet London Eye reist i forbindelse med tusenårsmarkeringen. Hjulet står ved Westminster Bridge på sørsiden av Themsen like overfor Parlamentet, og rager høyere enn både Big Ben og St. Paul's Cathedral.
London i 1543, med London Bridge som forbandt bydelene Southwark (i forgrunnen) med City. London Bridge hadde både boliger og butikker. Husene ble revet i 1760, mens den gamle broen fikk stå til 1831. I bakgrunnen sees også den gamle muren som gikk rundt City.
Kommentarer (2)
skrev Lars Mæhlum
skrev hellin bø
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.