Fiji

Fiji er den østligste gruppen av høye vulkanske øyer omgitt av koraller østover fra Ny-Guinea. De to største øyene med mesteparten av befolkningen er Viti Levu (med hovedstaden Suva) og Vanua Levu. Mange av de mindre øyene er flate koralløyer. Det høyeste fjellet er Tomanivi 1323 meter over havet på Viti Levu.

Klimaet er tropisk havklima med fuktig varme som svales av sørøstpassaten. Middeltemperaturen er 23 grader i juli–august og 27 grader i januar–mars; temperaturene svinger lite. I høylandet kan det bli betydelig kaldere.

Gjennomsnittlig årsnedbør er fra 1400 millimeter i vest til mer enn 5000 millimeter i øst. Det regner mest fra november til april, men regnbyger forekommer hele året. Årlig er det gjennomsnittlig én syklon.

Store deler av de største øyene er dekt av regnskog, spesielt i sørøst. Særlig i øst er det mangrovesumper. I tørre strøk er det mer spredt skog og gress. Mer enn halvparten av landarealet er fruktbart. Det største miljøproblemet er jorderosjon som følge av skoghogst.

Flaggermus er de eneste opprinnelige landpattedyrene. Mangust ble innført for å bekjempe innførte rotter. Det finnes forvillede katter, hunder, geiter og griser. Av mer enn 120 fuglearter hekker cirka 90. Korallrevene har en rik fauna av blant annet fisker, koraller og muslinger.

• Les mer om Fijis geografi og Fijis plante- og dyreliv.

Omkring 70 prosent av befolkningen bor på Viti Levu og 17 prosent på Vanua Levu. 57 prosent av innbyggerne er av melanesisk-polynesisk opphav mens 38 prosent er etterkommere av indere. Det er små grupper av europeisk og kinesisk herkomst og minoriteter fra andre stillehavsøyer. Forholdet mellom etniske fijianere og indofijianere er spent og preger politiske forhold.

Litt over halvparten prosent av befolkningen bor i byer og nærmere 20 prosent av hele befolkningen i Suva (2011). 110 øyer er bebodde.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 74,91 år for kvinner og 69,53 år for menn (2014). Nesten halve befolkningen er under 25 år. Årlig befolkningsvekst er på cirka 0,8 prosent (2013).

Engelsk, fijiansk og hindu er offisielle språk.

45 prosent av befolkningen sogner til den protestantiske kirke; flest er metodister. 27,9 prosent er hinduer, 19,5 prosent andre kristne og 6,3 prosent er muslimer.

• Les mer om Fijis befolkning.

Fiji er en demokratisk republikk. Statsoverhodet er en president som velges for 5 år og kan gjenvelges én gang. I 2007 ble Stammerådets rolle ved presidentvalg suspendert. Nasjonalforsamlingen består av Senatet (32 seter) og Representantenes hus (71 seter).

På grunn av politisk uro har grunnloven flere ganger blitt satt til side.

Fiji er inndelt i fire enheter (divisions) med til sammen 14 provinser og en besittelse (dependency): øya Rotuma med indre selvstyre.

Militærtjeneste er frivillig. Man kan verve seg fra 18-årsalderen. De militære styrkene er inndelt i landstyrker og marinestyrker.

Fiji er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon og Pacific Islands Forum.

• Les mer om Fijis politiske system og Fijis forsvar.

De første innbyggerne kom fra Sørøst-Asia lenge før den nederlandske oppdagelsesreisende Abel Tasman kom til øyene i 1643. 1800-tallet var preget av stammekriger. I perioden 1871–1873 ble det forgjeves gjort et forsøk på å opprette et kongedømme. Fiji ble britisk kronkoloni i 1874. Britene tok fra 1880-årene inn indiske kontraktsarbeidere til sukkerrør-plantasjene. I 1875–1878 tok en meslingepidemi livet av en tredjedel av Fijis befolkning. Innvandringen av indere stanset i 1917.

Fiji fikk indre selvstyre i 1966 og full uavhengighet i 1970. Det politiske livet har vært preget av store etniske motsetninger mellom fijianere og indere. Den etniske konflikten ble skjerpet etter de indisk-dominerte partienes valgseier i 1987. Militæret grep makten ved to statskupp i 1987. En ny grunnlov i 1990 ga innfødte melanesiere mer makt, og en stor del av den indiske befolkningen emigrerte. I 1999 ble det holdt allmenne valg der alle etniske grupper hadde stemmerett. Dette førte til en regjering ledet av en fiji-indier. Regjeringen ble avsatt gjennom et statskupp i 2000. Et nytt valg i 2001 førte til en demokratisk valgt regjering. Det oppsto en konflikt mellom Fijis regjering og militæret, noe som utløste et nytt statskupp i 2006 og militært styre ved Voreqe (Frank) Bainimarama.

I 2009 ble landet suspendert fra Samveldet av nasjoner. Den 17. september 2014 seiret partiet FijiFirst med 59,2 prosent av stemmene, og partileder Voreqe Bainimarama ble statsminister. Etter mange år med turbulens og flere statskupp anerkjente det internasjonale samfunnet valget i 2014 som et demokratisk valg.

Les mer om Fijis historie.

Fiji har på grunn av sine naturressurser en av Stillehavets mest utviklede økonomier. Jordbruk og fiske sysselsetter cirka 40 prosent av arbeidskraften og bidrar med om lag 15 prosent av BNP. De viktigste jordbruksproduktene er sukker, kokosnøtter, ingefær og ris. Av husdyr holdes mest fjærfe, storfe og svin. Mer enn 80 prosent av jorden eies av Native Land Trust Board under kontroll av de fijianske høvdingene.

Det er en del skogsindustri på Viti Levu, og her utvinnes også gull. Annen industri er blant annet foredling av matvarer, klær og sementproduksjon.

De viktigste importproduktene er olje og oljeprodukter, maskinutstyr og forbruksvarer. Viktigste eksportprodukter er sukker, gull, fisk og klær.

I senere tiår har turisme fått økende betydning og står i dag for omkring 30 prosent av BNP og sysselsetter flest.

Turisme og sukkereksport er Fijis viktigste næringer.

• Les mer om økonomi og næringsliv på Fiji og mynt, mål og vekt på Fiji.

Den tidligste fijianske litteraturen ble utgitt på slutten av 1960-tallet, som Raymond Pillais noveller og Pio Manoas poesi. Kjente moderne forfattere er blant andre Satendra Nandan, Sudesh Mishra og Joseph Veramo.

Den tidligste musikken var sanger som ofte fortalte historier som ble overlevert fra generasjon til generasjon og akkompagnert av tradisjonelle instrumenter. I dag er sanger på fijiansk, engelsk og hindi populære. De vanligste musikkinstrumentene er gitar, mandolin, ukulele og lalitromme.

Seremonier og dans spiller viktige roller i fijiansk tradisjon. Rugby og fotball er de mest populære sportsgrenene.

Veving er en viktig kunstform, og det fremstilles vakre matter, kurver, hatter og vesker samt tapaklede.

Det er seksårig barneskole, fireårig ungdomsskole og treårig videregående skole. 98 prosent av barna fullfører barneskolen, 89 prosent også ungdomsskolen (2021). Høyere utdannelse tilbys av University of the South Pacific, University of Fiji og Fiji National University. Undervisningsspråket er engelsk.

Det utgis seks dagsaviser, og det er flere TV-stasjoner og radiostasjoner. Aviser utgis på fijiansk, engelsk og hindi.

Norge har et honorært konsulat i Suva. Den norske ambassaden i Canberra er sideakkreditert til Fiji. Det er lite handel mellom Norge og Fiji.

Mange norske turister besøker Fiji, men antall turistbesøk har sunket i de senere år på grunn av politisk uro.

• Oseania
• Stillehavet

• Utenriksdepartementets landsider om Fiji
• BBCs landside om Fiji
• CIA World Fact Book om Fiji