Faktaboks

Finn-Erik Vinje
Født
6. mars 1936, Oslo
Død
18. mars 2026
Virke
Filolog
Familie

Foreldre: Elektriker Finn Harald Dahl (1904–1974) og Tordis Dahl Vinje (1904–1994).

Gift 9.4.1960 med Grete Mathisen (29.9.1938–21.2.2024), datter av overingeniør Karsten Victor Mathisen (1899–1961) og lærer Judith Louise Lindseth (1904–1991), ekteskapet oppløst 1992; samboer fra 2003 med Lisbeth A. Larsen (16.3.1949–), datter av laborant Willy Christ Larsen (1919–2009) og Aase Larsen (1919–2017).

Finn-Erik Vinje
Av /Vidarforlaget.

Finn-Erik Vinje var en norsk språkforsker. Han ble først og fremst kjent for sitt utadrettede arbeid med moderne norsk språk i det norske samfunnet. Vinje skrev en rekke bøker og artikler om språk og praktisk språkbruk. Han var også en engasjert debattant om norske språkforhold i aviser og radioprogrammer, noe som gjorde ham kjent som en populær formidler av sitt fag.

Vinje var professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU i 1971–1975, i moderne nordisk språk ved Universitetet i Oslo i 1975–2006. I 1971–1992 var han språkkonsulent i NRK.

Han utga en rekke bøker om norsk språk og språkbruk, blant annet Moderne norsk (1968, og senere utgaver), Ord om ord (1973), Et språk i utvikling (1973, ny utgave 1978), Norsk i embets medfør (1977, 2. utgave 1986), Norsk språk. Tilstand og vekst (1979), På talefot med språket (1982), Rent ut sagt (1988), Ord om annet (1993), Frihetens palladium – i språklig belysning : om språket i Grunnloven (2002), Norsk grammatikk (2005) og Ut med språket (2005), Riktig norsk (2014).

I 2014 vedtok Stortinget Vinjes forslag til språklig modernisert bokmålsversjon av Grunnloven.

Språkforsker

Vinje vokste opp i Bærum. Etter examen artium studerte han filologi ved Universitetet i Oslo (UiO) og ble cand.philol. i 1961. Han var lektor i norsk språk og litteratur ved Stockholms Universitet i 1962–1967 og avla fil.lic.-eksamen der i 1966. I 1967–1971 var han universitetslektor i nordisk språkvitenskap ved UiO, i 1971–1976 professor i moderne norsk språk ved NTNU, og fra 1976 har han innehatt et tilsvarende professorat ved UiO.

Vinjes faglige produksjon er først og fremst konsentrert om nyere språkhistorie og språknormering. I lisensiatavhandlingen Den norske landsloven i svensk målform behandler han språket i den svenske oversettelsen fra 1500-tallet. Et språk i utvikling er en sammenhengende fremstilling av det norske språkets historie fra ca. 1525 til 1970. Av nyere arbeider kan nevnes Frihetens palladium om språket i Grunnloven. Dette arbeidet ble til etter oppdrag fra Stortingets presidentskap. Ved siden av en språkhistorisk plassering omfatter arbeidet også en grammatisk og stilistisk beskrivelse av grunnlovsspråket.

Halvt vitenskapelige og halvt populære skrifter er Moderne norsk avisspråk, der Vinje behandler særtrekk ved avisspråket sett i forhold til allmennspråket, og Svecismer i norsk, der han påviser og drøfter de mange svenske lånord i norsk etter 1945. I en lang rekke bøker har han behandlet enkelttrekk ved dagens språkbruk, særlig med henblikk på hva som gjelder som «korrekt» språkbruk. Den første, Moderne norsk, forelå 1968 og er kommet i fem utgaver. Den ble fulgt av blant annet Ord om ord, Skriveregler, Norsk i embets medfør, Riktig norsk og Bedre norsk.

Han formulerte sine gode råd i 10 språkvettregler, med «Det er ingen skam å sette punktum» som regel nummer én.

Folk flest forbinder Finn-Erik Vinje med hans mangeårige innsats som språkrøkter i den norske offentlighet, og da særlig gjennom ulike radioprogrammer i NRK. Gjennom sitt virke som popularisator oppnådde han å bli en språkpolitisk kjendis, men det har ofte også stått strid om hans arbeid som språkrøkter. Når han hevdet at et språk stadig utvikler seg og at det som var korrekt i går, ikke nødvendigvis er det i dag, er det av mange blitt oppfattet som altfor liberalt.

Vinje var språkkonsulent for bokmål i Norsk Rikskringkasting i 1971–1991 og medlem av Norsk språkråd i 1972–1976. I 1992 ble han av UiO hedret med Det historisk-filosofiske fakultets pris for populærvitenskapelig formidling. Han var medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur fra 2005.

Utgivelser

  • Et utvalg

  • Den norske landsloven i svensk målform. En språklig-historisk undersøkelse, lisensiatavh., 1967
  • Kompendium i grammatisk analyse, 1968 (6. utg. 1977)
  • Moderne norsk. Råd og regler for praktisk språkbruk, 1968 (5. utg. Bergen 2002)
  • Norsk språk. Aktuelle språkproblemer, grammatikk, språkhistorie og norrønt, 1970 (2. utg. Norsk språk – tilstand og vekst, 1979)
  • Moderne norsk avisspråk. Noen tendenser i morfologi og syntaks, 1970
  • Godt ord igjen. Råd og regler for skrift og tale – og andre språkspørsmål, 1972
  • Svecismer i moderne norsk, 1972
  • Et språk i utvikling. Noen hovedlinjer i norsk språkhistorie, 1973 (2. utg. 1978)
  • Ord om ord. Innledning til en norsk ordlagingslære, Trondheim 1973
  • Skriveregler, 1973 (8. utg. 2004; nynorsk utg. 1975, 5. utg. 1999)
  • Verbalsubstantiv avledet med -else, -ing og nullsuffiks i moderne norsk, især bokmål, Trondheim 1973
  • Nærlys på språket, 1973 (5. utg. 1987)
  • Norsk i embets medfør. Råd og vink for den offentlige språkbruken, 1977 (2. utg. 1986)
  • Å veie sine ord. Rapporter om språkbruken i NRK, Trondheim 1980
  • På talefot med språket, 1982
  • Måltrøst. Regler for god språkbruk, 1988
  • Riktig norsk, 1994 (3. utg. 1999)
  • Med alle skalker lukket. Aftenpostens og Dagbladets språkbruk i kritisk belysning, 1995
  • Bedre norsk. Språkråd fra A til Å, Bergen 1998
  • Frihetens palladium – i språklig belysning. Om språket i Grunnloven, 2002
  • Språk 2004. En situasjonsrapport, 2003
  • Enhet og mangfold. Språksituasjonen i Norge i historisk perspektiv, 3. utg. 2004

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg