Finn Graff

Graff ble født i Tyskland, men flyttet til Norge i 1946 og bodde blant annet på internatskolen Christiania Opfostringshus (Waisenhuset) fra 1949 til 1954.

Graff ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1959–1963) under Chrix Dahl.

Han var fast tegner for Morgenposten (1960–1963) og Arbeiderbladet (1963–1988) før han begynte å tegne for Dagbladet fra 1988. Han tok også oppdrag for ulike tidsskrifter i Norge og utland og har blant annet levert tegninger til avisa The New Yorker.

Som politisk tegner i dagspressen var Graff kanskje den fremste viderefører av arven fra Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix, en tradisjon han utviklet i en moderne og slående visuell form. Hans skarpsindige kommentarer tok utgangspunkt i en fri tolkning av lederartikkelens tema, der han også la inn sine egne meninger. Streken kjennetegnes ved en usedvanlig presisjon i figurtegning og sceneri, en særpreget kunstnerisk nerve som forsterker slagkraften i hans visualiserte ideer, fulle av dobbeltbunnet vidd, satire, ironi og burleske opptrinn. Han utfoldet en oppfinnsom og overrumplende bruk av referanser og symboler, kombinert med en utspekulert evne til å karikere sine ofre uten skånsel. Slik har tegningene til tider representert noen av de mest sylskarpe bidrag i norsk samfunnsdebatt. Han fungerte som kritisk journalist med dagsaktuell adresse, men hans tegninger kan samtidig ha rekkevidde utover øyeblikket som bilder med et dypere budskap.

Graffs kompromissløse utfall mot makt og menneskelig dumhet i ulike politiske forkledninger har nok delvis sin bakgrunn i barndomsopplevelser under andre verdenskrig i Tyskland. Men hans kritiske holdninger kommer først og fremst til uttrykk som kunstneriske ytringer i avisens spalter, og står tilsynelatende i motsetning til hans vennligsinnede og stillfarende personlighet.

Finn Graff har også dyrket portrettsjangeren, særlig i forbindelse med portrettintervjuer i Dagbladet. Portrettene skiller seg fra de politiske pennetegningene ved en mykere gråtonestil i blyant, av og til ispedd lyse fargenyanser. Han låner karikaturens overdrivelser for å fremheve intervjuobjektets karakteristiske trekk, ikke uten ironisk snert, men tilpasset intervjusituasjonens uhøytidelige atmosfære.

Graff har vært mye benyttet som bokillustratør siden slutten av 1960-årene. Han har illustrert en rekke bøker av kjente forfattere, som William Golding, Siegfried Lenz, Jens Bjørneboe og Arild Nyquist. Han viser her mangfoldet i sin tegnekunst i full bredde. Spennvidden går fra poetiske og vare stemninger til burlesk fantasi over i det surrealistiske. Streken gjenkjennes stadig på håndlaget, men varieres fra mettede, skraverte blyanttegninger med nyanserike moduleringer til skarpe penneriss og svart-hvitt kontraster. Han løser illustrasjonsoppgaven som et selvstendig uttrykk, en tolkning av tekstens innhold snarere enn en beskrivende illustrasjon. Slik kan tegningene i for eksempel Johan Borgens Lillelord-trilogi (1989) både leses som en egen billedfortelling og i berikende samspill med teksten. Sansen for det burleske kommer blant annet fram i hans illustrasjoner til Erotiske folkeeventyr (1977).

I 1997 tegnet Graff et par jubileumsfrimerker med portretter av Einar Gerhardsen. En mindre kjent side er hans finstemte akvareller av landskapsmotiver.

Finn Graff har holdt en rekke separatutstillinger i Norge, blant annet på Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet og Tegnerforbundet. Videre har han deltatt på kollektivutstillinger i utlandet og hatt utsmykningsoppdrag på Osebergplattformen. I 2007 ble han utnevnt som ridder av St. Olavs Orden for sin innsats som tegnekunstner.

Tegningene hans er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet, Norsk kulturråd og Stortingets utsmykningskomité. Gjennom årene har han mottatt mange priser og stipender: Illustrasjonsprisen (1976, 1982 og 1992), Bokkunstprisen (1987), Gullblyanten (1990) og Norsk Illustrasjonsfonds æresstipend i 2004.

• Finn Graff i Norsk kunstnerleksikon
• illustrasjon
• karikatur

• Bokillustrasjon.no: Finn Graff

• Flor, Harald: biografi i Norsk kunstnerleksikon, bind 1, 1982
• Smit, Toril: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 3, 2001