Tyskland

Tyskland består av tre forskjellige landskapsområder: Det nordtyske lavlandet med kystområdene mot Nordsjøen og Østersjøen, fjellområdene midt i landet og høyfjellslandskapet i sør, som utgjør de nordligste delene av Alpene.

Tyskland har et temperert klima med relativt ensartet preg, med en jevn overgang fra det vestlig maritime til et mer kontinentalt preg mot øst og sørøst. Skog dekker en firedel av landet. En tredel av denne skogen er løvskog og to tredeler er barskog. Barskogen i lavere strøk er kun som plantet skog, og all barskog er under streng kultur og forynges vesentlig ved planting. Furu og gran er de dominerende tresortene.

• Les mer om Tysklands geografi, Klima i Tyskland, Planteliv i Tyskland og Dyreliv i Tyskland.

Tyskland er den nest mest folkerike staten i Europa (etter Russland). De største byene i Tyskland er Berlin, Hamburg, München og Köln. Det er store geografiske forskjeller i Tysklands befolkningsmønster. Den største befolkningskonsentrasjonen er i Rhein-Ruhr-området med et nærmest sammenhengende byområde fra Bonn og Köln i sør til Dortmund og Hamm i nordøst. Ruhr-området ligger i den mest folkerike delstaten, Nordrhein-Westfalen.

Mange grenseområder, som Eifel, Hunsrück og Bayerischer Wald er relativt tynt befolket. Bayern har tynt befolkede områder, men er med sitt store areal den nest mest folkerike delstaten.

Forskjellene mellom det tidligere Øst-Tyskland og det tidligere Vest-Tyskland er fremdeles store. Områdene i øst er preget av større fattigdom, høyere arbeidsledighet og lavere lønninger. Samtidig er Tyskland et land med store regionale forskjeller, ikke bare mellom øst og vest, men også mellom nord og sør. Det sørlige Tyskland er mer velstående og har lavere arbeidsledighet enn resten av landet.

Om lag 70 prosent av den tyske befolkningen hører til kristne kirker. De kristne er omtrent likt fordelt mellom katolikker og protestanter. Sør-Tyskland er overveiende katolsk mens Nord-Tyskland i all hovedsak er protestantisk.

Rundt 6,5 prosent er muslimer (2020). Den jødiske minoriteten teller i overkant av 90 000 (2022). Etter 2005 har antall medlemmer i jødiske menigheter og delstatsorganisasjoner falt kontinuerlig. Rundt 25 prosent av den tyske befolkningen regnes å være uten religiøs tilknytning.

Offisielt språk i Tyskland er tysk, som er morsmål for størstedelen av befolkningen. Det tyske skriftspråket bygger på de høytyske dialektene i Mellom- og Sør-Tyskland.

• Les mer om Tysklands befolkning og Religion i Tyskland.

Tyskland er en føderal republikk med 16 forbundsstater. Landets forfatning (Grundgesetz) ble vedtatt i den vesttyske Forbundsdagen i den daværende vesttyske hovedstaden Bonn den 23. mai 1949. Den 3. oktober 1990 sluttet det tidligere Øst-Tyskland seg til denne forfatningen. Dermed var Tyskland igjen samlet.

Ettersom landet er en føderalstat, utformes politikk og deler av lovverket på to nivåer – både på det føderale, fellestyske nivået og på delstatsnivå. Statsoverhodet er forbundspresidenten. Forbundskansleren er regjeringssjef. På delstatsnivå heter regjeringssjefen ministerpresident.

Parlamentet består av to kamre. Det første er Forbundsdagen (Bundestag), som blir valgt hvert fjerde år. Antall representanter har økt gjennom årene og etter valget i 2021 var det 736. Etter en endring av valgloven var antall representanter i Forbundsdagen fra og med det framskutte valget i februar 2025 fastsatt til 630 medlemmer.

Det andre kammeret er Forbundsrådet (Bundesrat), som har 69 medlemmer utpekt av delstatene. Hver delstat har seks, fire eller tre representanter avhengig av størrelse. Disse to kamrene utgjør til sammen den lovgivende makten på det føderale nivået, men Forbundsdagen spiller en langt viktigere rolle enn Forbundsrådet. I delstatene er det delstatsparlamentene som vedtar lover.

De viktigste linjene i tysk utenrikspolitikk er vestbinding og europeisk integrasjon. Vest-Tyskland ble med i Europarådet i 1950. I 1957 underskrev landet Roma-traktaten, som danner grunnlaget for dagens EU. Tyskland er EUs mest folkerike medlemsland og er sammen med Frankrike også det mest toneangivende landet innenfor unionen. NATO-medlemskapet er det viktigste elementet i landets sikkerhetspolitikk. Landet har vært medlem i NATO siden 1955. Tyskland er også medlem av OECD, G20, G8 og FN. I FN ønsker Tyskland å oppnå fast plass i Sikkerhetsrådet.

• Les mer om Tysklands politiske system og Tysklands forsvar.

2. februar 962 ble Otto 1. kronet til tysk-romersk keiser av paven i Roma. Dette regnes som starten på den tyske statshistorien. I 1356 utstedte keiser Karl 4. den såkalte gylne bulle. Dette ble et av de sentrale juridiske dokumentene i Det tysk-romerske riket. Bullen slo fast at nye keisere skulle utpekes av sju kurfyrster. På 1500-tallet ble det tyske territoriet dominert av to rivaliserende herskerslekter; habsburgerne i det nåværende Østerrike og hohenzollerne fra Preussen. Det tysk-romerske riket gikk under i kjølvannet av Napoleonskrigene i 1806.

Det tyske keiserriket ble proklamert i 1871. Den prøyssiske kongen Vilhelm 1. ble utpekt til keiser. I denne nye tyske staten ble flere områder som ikke hadde vært en del av Det tysk-romerske riket inkludert, dette gjaldt både for Øst- og Vest-Preussen, Schleswig og deler av Alsace og Lorraine. Østerrike var ikke en del av det nye tyske riket. Den tyske samlingen ble en samling under Preussen. Otto von Bismarck ble utnevnt til kansler og han forble rikets mest innflytelsesrike politiker fram til 1888 da keiser Vilhelm 2. besteg tronen. Under første verdenskrig sto Tyskland på Østerrike-Ungarns side. Landet kapitulerte høsten 1918. Versailles-traktaten gav Tyskland eneansvar for krigen og slo fast at Tyskland skulle miste store landområder og betale krigserstatning til seierherrene.

I kjølvannet av krigsnederlaget måtte keiser Vilhelm 2. abdisere, og landet ble en republikk. Weimarrepublikken var preget av sosial og politisk uro. Politiske drap og kuppforsøk ble en del av den politiske hverdagen. I tillegg kom hyperinflasjon og massearbeidsløshet. Dette førte til en oppblomstring av politisk ekstremisme og bidro til nazismens fremvekst. Ved valget i 1933 ble NSDAP det største partiet.

30. januar 1933 ble Adolf Hitler utnevnt til rikskansler. I løpet av få måneder gjorde han landet til et totalitært diktatur. Konsentrasjonsleirer for politiske motstandere ble opprettet, den første tiden var det særlig kommunister, sosialdemokrater, fagforeningsfolk og jøder som ble forfulgt. NSDAPs militære fløy SS og SA sto i spissen for terroren. NSDAPs politiske program var sterkt antisemittisk. I 1935 ble nürnberglovene, som tilsidesatte jøders borgerretter, vedtatt. Siden ble jødeforfølgelsene stadig skjerpet. I september 1939 gikk Hitler-Tyskland til angrep på Polen, og dermed startet andre verdenskrig.

Etter krigsnederlaget i 1945 var Tyskland delt mellom fire okkupasjonsmakter: USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen.

Tysklands grense mot Polen, Oder-Neisse-linjen, er et resultat av avtaler mellom de allierte under andre verdenskrig. For øvrig er grensene de samme som før 1938. Grensen mot Danmark ble forskjøvet etter første verdenskrig, og er stort sett trukket etter språklige kriterier. Etter første verdenskrig ble også Eupen-Malmédy-området avstått til Belgia og Elsass-Lothringen til Frankrike. Grensene ellers, mot Nederland, Luxembourg, Sveits, Østerrike og Tsjekkia, har vært uforandret i flere hundre år. Landets østlige grense ble forskjøvet, som en del av Potsdamavtalen. 23. mai 1949 ble Vest-Tyskland grunnlagt. Landet besto av de områdene som hadde vært okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike. 7. oktober 1949 ble Øst-Tyskland (DDR) opprettet som egen stat. Grensen mellom de to landene ble stengt og strengt bevoktet. Bare i Berlin kunne befolkningen reise uhindret mellom øst og vest.

I 1961 ble Berlinmuren bygget, dermed kunne folk fra østområdet ikke lenger reise inn i vestområdet uten tillatelse fra DDRs myndigheter. Høsten 1989 kom det til store protester i DDR i kjølvannet av Sovjetunionens nye politiske kurs under Mikhail Gorbatsjov. 9. november 1989 ble Berlinmuren åpnet. I månedene etter startet arbeidet for å gjenforene Tyskland. 3. oktober 1990 ble DDR og Vest-Tyskland samlet til én stat.

Ved det framskutte valget til ny forbundsdag den 23. februar 2025 ble de konservative partiene CDU og CSU med 28,5 prosent av stemmene sterkeste fraksjon i Forbundsdagen, foran det høyrepopulistiske AfD (20,8 prosent) og det sosialdemokratiske SPD (16,4 prosent). Den 6. mai 2025 valgte Forbundsdagen Friedrich Merz (CDU) til ny forbundskansler etter Olaf Scholz (SPD). Merz leder en koalisjon av CDU/CSU og SPD der SPD-leder Lars Klingbeil er visekansler og finansminister.

• Les mer om Tysklands historie, Tysklands samtidshistorie og Oversikt over Tysklands historie.

Tyskland er verdens fjerde største industriland, etter USA, Kina og Japan. Landets bruttonasjonalprodukt – BNP – utgjorde cirka 3867 milliarder euro i 2022. Som medlem av EU har Tyskland stor samhandel med de andre medlemslandene, særlig Frankrike, Nederland, Polen, Østerrike og Italia. Dessuten er USA og Kina viktige handelspartnere. Tyskland var på 2000-tallet verdens fremste eksportnasjon (til 2009). I løpet av 2016 ble Tyskland besøkt av 35 millioner utenlandske turister. Ankomstene fra utlandet har vokst kraftig de siste årene. Den innenlandske turisttrafikken utgjorde 136 millioner personer.

Ruhr-området utgjør landets største industrikonsentrasjon. Av tradisjonell industri finnes her en betydelig jern- og stål-, metallvare-, maskin-, kjemisk og petrokjemisk industri, tekstilindustri med mer. De viktigste industriproduktene i det sørlige Tyskland er elektroteknisk utstyr, optiske artikler, motorkjøretøyer og maskiner og forbruksvarer av alle slag. Tysk jordbruk dekker cirka 90 prosent av landets forbruk. Nærmere 70 prosent av jordbruksarealet er åker, cirka én prosent brukes til frukt- og vindyrking, resten er eng og beite.

Tyskland satser sterkt på det grønne skiftet (Energiewende). «Klimavernloven», som Forbundsdagen vedtok i 2021, tar sikte på å gjøre Tyskland klimanøytralt innen 2045. Delmålet for 2030 tilsier at CO₂ -utslippet reduseres med 65 prosent i forhold til utslippet i 1990, i 2040 med 88 prosent. Det satses sterkt på fornybare energikilder som vindkraft og hydrogen, og kjernekraften er nå fullstendig utfaset etter at det siste atomkraftverket ble nedlagt i april 2023.

Den politiske delingen av landet i perioden 1945–1990 har satt dype spor. Næringslivet var bygd opp etter to vidt forskjellige systemer: planøkonomi i Øst-Tyskland og markedsøkonomi i Vest-Tyskland. Etter sammenslåingen av de to tyske statene skjedde innføringen av markedsøkonomi i de østlige områdene i høyt tempo.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Tyskland og Mynt, mål og vekt i Tyskland.

Tyskland er en av Europas ledende kulturnasjoner. Landet omtales ofte som Das Land der Dichter und Denker – landet av diktere og tenkere – på grunn av poeters og filosofers sterke innflytelse på kulturen.

Under framveksten av den tyske nasjonalfølelsen på 1800-tallet kom kulturen til å spille en svært sentral rolle for å definere tyskhet. Tyskland ble ikke samlet til én stat før i 1871. I tiden før samlingen, ikke minst i Napoleonstiden, fungerte kulturen, ikke staten, som den samlende kraften for tyske patrioter. Det tyske språk- og kulturområdet er ikke, og har heller aldri vært sammenfallende med den tyske staten. Tysk er offisielt språk blant annet i Østerrike og Sveits.

Tyskland har et rikt og variert kulturliv innenfor både litteratur, arkitektur, musikk og billedkunst. Landet har så mange som 130 symfoniorkestre og 300 teatre og det blir årlig publisert mer enn 90 000 boktitler. Kulturpolitikk blir regnet som et anliggende for delstatene. Tyskland har derfor ikke en egen kulturminister, men siden 1999 har regjeringen utnevnt en person med ansvar for å koordinere landets kulturpolitikk.

I etterkrigstiden har begrepene Stunde Null og Vergangenheitsbewältigung vært helt avgjørende innenfor alle områder av det tyske kulturlivet. Stunde Null betegner perioden da landet lå i ruiner etter krigsnederlaget i 1945. Begrepet viser til at landet hadde vært gjennom et totalt sammenbrudd, både moralsk, politisk og intellektuelt og måtte reises på nytt.

Begrepet Vergangenheitsbewältigung viser til oppgjøret med det nazistiske Tysklands krigsforbrytelser, og det tyske ansvaret for Holocaust. Denne prosessen startet på 1960-tallet, men diskusjonen pågår stadig i dagens Tyskland. Gjenforeningen av Tyskland i 1990 har også satt viktige spor. Øst/vest-tematikken har også blitt et gjennomgangstema i kulturen, men ikke i like sterk grad som spørsmål knyttet til andre verdenskrig.

Tysk kunnskapstradisjon har røtter tilbake til 1000-tallet. Landets eldste universitet ligger i Heidelberg, grunnlagt i 1386.

I dag har landet 370 høyere utdanningsinstitusjoner, som inkluderer både universiteter og høyskoler. Tyskland har flere såkalte tekniske universiteter (TU), universiteter som er spesialisert innenfor matematiske og naturvitenskapelige fag. Disse universitetene er spesielt populære blant utenlandske studenter. Instituttsektoren spiller en svært sentral rolle i tysk forsking. Flere av landets fremste forskere arbeider innenfor forskingssentre som Leibniz-Gemeinschaft, Helmholtz-Gemeinschaft og Max-Planck-Gesellschaft. Forskere fra Max-Planck-Gesellschaft har siden stiftelsen ble opprettet i 1948 blitt tildelt 17 nobelpriser.

Tyskland har to lisensfinansierte allmennkringkastere: ZDF og Das Erste (ARD). Kanalene har sterk konkurranse fra 143 andre TV-kanaler. Landet har ti lisensfinansierte radiokanaler og flere hundre privateide kanaler. Nyhetsmagasinet Der Spiegel er landets største ukentlige nyhetsmagasin. Magasinet skriver dyptpløyende artikler om samfunn og politikk og har stor gjennomslagskraft i det tyske nyhetsbildet. Andre toneangivende aviser er ukeavisen Die Zeit og dagsavisene Frankfurter Allgemeine Zeitung, Süddeutsche Zeitung, Das Tagesspiegel og Die Tageszeitung. Landets største dagsavis er tabloidavisen Bild, som er eid av mediehuset Axel Springer.

• Les mer om Skole og utdanning i Tyskland, Vitenskap og forskning i Tyskland, Medier i Tyskland, Idrett i Tyskland, Tysklands litteratur, Kunst i Tyskland, Kunsthåndverk i Tyskland, Arkitektur i Tyskland, Landskapsarkitektur i Tyskland, Musikk i Tyskland, Teater i Tyskland, Dans i Tyskland og Film i Tyskland.

Tyskland er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo og konsulater i en rekke byer, mens Norge er representert i Tyskland ved sin ambassade i Berlin samt generalkonsulater og konsulater i en rekke byer.

Kort tid etter Norges unionsoppløsning i 1905 ble det opprettet diplomatiske forbindelser mellom Norge og Tyskland. På begynnelsen av 1900-tallet videreførte de to unge nasjonalstatene det tette kulturelle båndet fra tidligere epoker i historien. En ny epoke ble innledet da Norge under andre verdenskrig ble okkupert av Tyskland i 1940–1945. Forholdet mellom landene ble normalisert med offisielle statsbesøk til Vest-Tyskland på 1960-tallet.

Tyskland er Norges viktigste handelspartner. Norges viktigste eksportvare til Tyskland er naturgass og petroleum, mens de viktigste importvarene fra Tyskland er industriprodukter, motorkjøretøyer og forbruksvarer.

• Tysklands historie
• Tysklands geografi
• Tysklands politiske system

• FN-sambandet om Tyskland
• Utenriksdepartementets landsider om Tyskland
• CIA World Factbook om Tyskland
• Tysklands ambassade i Oslo
• Norges ambassade i Tyskland
• Norsk-Tysk Handelskammer