markedsøkonomi

Fremveksten av den moderne markedsøkonomien hang nøye sammen med et gradvis oppbrudd fra tidligere statlig reguleringspraksis samt den industrielle revolusjonen, som muliggjorde produksjon i stor skala. Overgangen skjedde i første rekke i England og de nord-amerikanske koloniene, og deretter, fra slutten av 1700-tallet, i Frankrike og flere av de vest-europeiske landene, deriblant Norge.

Mindre statlig regulering knyttes gjerne til liberalismen. Gjennom 1800-tallet ble privilegie- og laugssystemene (føydalismen) avviklet i store deler av Europa til fordel for næringsfrihet, økt vern om privat eiendomsrett og avvikling av begrensninger på inn- og utførsel av varer (frihandel). Etableringen av troverdige pengesystemer ga grunnlag for økt spesialisering og dermed også økt markedsdeltagelse fra ulike grupper. Sammen med rask teknologisk utvikling la disse endringene grunnlaget for en kraftig ekspansjon i markedenes betydning nasjonalt og internasjonal gjennom 1800-tallet frem til utbruddet av første verdenskrig.

Årene fra omlag 1870 til 1970 så en generell politisk utvikling i retning mer aktiv statlig inngripen i og kontroll med nasjonale og internasjonale markeder. Dette aller lengst i kommuniststater som etablerte planøkonomier og dermed avviklinget en rekke sentrale markeder fra 1917. Også de vestlige statene grep inn ved hjelp av forskjellige nye institusjoner og virkemidler. Denne utviklingen ble særlig drevet fremover av de to verdenskrigene, men også av en del økonomiske kriser, ikke minst den store depresjonen, og en økt skepsis til markedenes evne til å løse økonomiske og sosiale problemer.

Kommunistisk planøkonomi og vestlig, regulert markedsøkonomi fremsto ved utgangen av perioden som to motstridende alternativer for økonomisk organisering av et samfunn (se Den kalde krigen).

I tiden etter 1970-tallet foregikk det en skrittvis liberalisering av nasjonale og internasjonale markeder. Markedsbaserte økonomiske systemer fikk et globalt gjennombrudd som økonomisk organisasjonsform. En lang rekke stater modererte sin egen aktive involvering i en rekke markeder, blant annet ved å avvikle reguleringer på priser og nedbygging av subsidier, men også ved å bygge ned statlig eierskap. Denne utviklingen med et mer positivt syn på markedsmekanismene ble av mange kalt nyliberalisme.

I samme periode tok en rekke land som tidligere praktiserte ulike grader av planøkonomi, som blant annet det tidligere Sovjetunionen og Kina, store skritt i å tillate friere private markeder.

Etter finanskrisen i 2008–2009 så man i mange land en tendens til at tiltroen til markeder ble svekket.

Utbygging av en rekke regionale og internasjonale handelsavtaler har bidratt, sammen med den teknologiske utviklingen, til å integrere de nasjonale markedene. Denne globaliseringen har økt den økonomiske forbindelsen mellom vesten og lavinntektsland.

Sammenhengen mellom markedsøkonomi og demokrati er mye diskutert. Moderne markedsbaserte økonomier utviklet seg parallelt med moderne demokratiske institusjoner i de vestlige landene, men man har etter hvert også fått markedsøkonomi i flere diktaturer.