Sørsetra.
Sørsetra.

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Krokskogen er en skogstrekning i Oslomarka i kommunene Ringerike, Hole, Bærum og Oslo. Skogen har et areal på cirka 300 kvadratkilometer.

Krokskogen grenser til Tyrifjorden i vest og Langlielva, som er Sørkedalselvas østre tilløp i øst. Sjøen Øyangen danner grensen i nord og Heggelielva, som er Sørkedalselvas vestre tilløp og E16 over Sollihøgda danner grensen i sør.

Da Krokskogen har et vannskille nær brattkanten mot vest, renner det meste av vannet til Sørkedalen i øst og Lommedalen i sørøst. Berggrunnen i vestre del består av permiske lavadekker (rombeporfyr) som danner brattkanter mot de løsere lagene under. Tre av Oslomarkas høyeste topper: Oppkuven (704 meter over havet), Ringkollen (702 meter over havet) og Gyrihaugen (682 meter over havet) ligger her. Krokskogen naturreservat er det største av verneområdene på Krokskogen. Det ligger vest og sør for Heggelivatna i Hole og Ringerike kommuner, er på 12 900 dekar og ble åpnet i 1991.

Krokskogen er et friluftsområde og i vest finnes mange private sportshytter. Midt på Krokskogen ligger Løvlia, som eies av Foreningen til Ski-Idrettens Fremme. Den private Kleivstua er et hotell som ligger ved Krokkleiva. Sørsetra er en privat serveringshytte litt lenger sør. Den Norske Turistforening har følgende turisthytter i området: Mustadkroken, Jørgenhytta, Presthytta og Myrsetra.

Den gamle Ringeriksveien, som nå mest brukes til tømmertransport på vinterføre og som turistvei, går over Krokskogen fra Lommedalen i Bærum (Bærums Verk) til Sundvollen ved Tyrifjorden. Veien ender i Krokkleiva ned gjennom et skar i bergveggen. Den gamle riksveien over Krokskogen var en viktig etappe av den bergenske kongevei som ble åpnet i 1805. Selve Krokkleiva er fredet. Nord på Krokskogen var kjerraten i Åsa i drift på 1800-tallet for å frakte tømmer fra Steinsfjorden og opp i Nordmarksvassdraget.

Navn

Første ledd av navnet kommer av krok, enten etter Kroksund mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden, jamfør Krokkleiva, eller krok brukt om avsides beliggenhet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Grimstad, Sverre (2005): Krokskogen på kryss og tvers.
  • Holtvedt, Reidar (1985): Historier fra Krokskauen, 2. utgave.
  • Holtvedt, Reidar m.fl. (1977): Krokskogen.
  • Schjander, Fredrik (2005): Streiftog på Krokskogen med Fredrik Schjander d.e.
  • Engeland, Sveinung (2023). Krokkleiva og Kongens utsikt – et eventyrlig reisemål. Dreyer forlag.