Haugesund

Berggrunnen i kommunen består av skifere fra kambrosilur langs Karmsundet, eldre gneis i øst og nord og gabbro i Røvær. Høyeste punkt i kommunen er fjellet Klauv i gneisområdet helt i nordøst (246 meter over havet).

I overgangen mellom skifer- og gneisområdene opptrer glimmerskifer, en opprinnelig kambrosilur-bergart som ble sterkt omdannet i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen (se Den kaledonske orogenese). De største sammenhengende arealene med dyrkingsjord finner en i skiferområdet.

Kaldeste måned er februar med normal på 2,1 °C, og varmeste måned er august med normal på 15,2 °C. Målingene er gjort ved Haugesund lufthavn, Karmøy

Etter grunnleggelsen vokste byen (kommunen) sterkt, fra 1066 innbyggere i 1855 til 3200 i 1866, 9100 i 1910 og 16 600 i 1930. Veksten mellom 1910 og 1930 skyldes ikke minst byutvidelsen i 1911.

Fra omkring 1920 stagnerte folketallet i kommunen og fikk ikke ny vekst før sammenslutningen med Skåre i 1958. Etter sammenslutningen med Skåre passerte bykommunens folketall 20 000, og hadde 27 365 innbyggere i 1960. Deretter lå kommunens folketall nokså stabilt helt frem til omkring 1990 før det igjen viste ny vekst; det passerte 30 000 innbyggere i 1999 og 35 000 i 2011. I tiårsperioden 2007–2017 hadde kommunen en vekst på gjennomsnittlig 1,4 prosent årlig mot 1,6 prosent i fylket som helhet.

Den periodevis relativt svake veksten i folketallet i Haugesund er i vesentlig grad et resultat av kommunens trange grenser, noe som har resultert i at en stor del av boligbyggingen har foregått utenfor bygrensene. Dette ser en tydelig ved tall for folkemengden i Haugesund tettsted som også omfatter den sammenhengende tettbebyggelsen utenfor bygrensen i Karmøy kommune. Folketallet i tettstedet har således vist en nesten kontinuerlig vekst siden ladestedet ble opprettet i 1854.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Haugesund med 37613 innbyggere (2025). 98 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 15,5 km².

Haugesund er grunnlagt på havets næringer, fiske og sjøfart. Næringsgrunnlaget ble etter hvert utvidet til å omfatte også skipsfart og industri, og byen har nå betydning som handels- og servicesenter for hele det nordlige Rogaland og Sunnhordland.

Etter offentlig, sosial og privat tjenesteyting som i alt sysselsetter vel to femtedeler av arbeidsplassene i Haugesund, følger næringene varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet medca. en femtedel av arbeidsplassene, forretningsmessig og privat tjenesteyting (vel en tiendedel, industri inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon) ca. en femtedel og transport og lagring, særlig sjøtransport under en tiendedel.

Industrien domineres av verkstedindustrien med bygging av skip og oljeplattformer. Største bedrift er Aibel AS med produksjon og vedlikehold av plattformer med mer til olje- og gassindustrien. Ellers har kommunen noe næringsmiddelindustri og grafisk industri.

Haugesund er handelssentrum for Haugalandet, størstedelen av Ryfylke og Sunnhordland og sørlige del av Hardanger. Forretningsstrøket ligger sentralt i byen med indre havn som en del av sentrum. Varehandelen er ellers dominert av store kjøpesentrene sør i byen. Haugesund havn er administrert sammen med havnene i Karmøy, Bokn, og Sveio gjennom det interkommunale foretaket Karmsund Havnevesen IKS som er blant de største havneforetakene i landet etter antall anløp og godsmengde. Ved dypvannskaien på yttersiden av Risøya (Garpeskjær) kan de største skipene legge til. Her er også fryseri og moderne havnelager.

Interkommunal fiskerihavn, Karmsund Fiskerihavn, er etablert på Husøy i Karmøy kommune; dette har bidratt vesentlig til at Karmøy etter Eigersund har størst ilandbrakt fangst blant kommunene i fylket.

Kystverket har et av sine avdelingskontorer i Haugesund.

Haugesund har én dagsavis, Haugesunds Avis.

Haugesund har en betydelig innpendling. Av de sysselsatte med arbeid i byen er nesten halvparten bosatt utenfor kommunen, flest i de øvrige Haugalandskommunene noe færre fra Sunnhordland og noen få fra Bergen og Stavanger.

Haugesund har gode veiforbindelser med sitt oppland. E134 er hovedforbindelsen østover; den fører over fjellet (helårsvei Røldal–Haukeli) til Telemark fylke, videre til Drammen og via Oslofjordforbindelsen til møtet med E6 i Frogn kommune. Den gir forbindelse til E39 (kyststamveien på Vestlandet) i Aksdal i Tysvær, like øst for byen. I 2013 ble den såkalte T-forbindelsen åpnet; denne omfatter 20 kilometer vei sør og øst for byen herunder tunnel under Karmsundet og Førresfjorden mellom Håvik på Karmøy og til E39 vest for Mjåsundet i Tysvær, samt en oppgradert vei langs vestsiden av Førresfjorden. Denne forbindelsen gir en avlasting av Karmsundbrua og begrenser gjennomfartstrafikken i Haugesund.

Haugesund har en betydelig busstrafikk med omlandet, likeledes fjernruter over fjellet til Bø i Telemark og Oslo, samt til Bergen og Stavanger. På Helganeset på vestsiden av Karmøy ligger Haugesund lufthavn, Karmøy, også med internasjonal trafikk. Hurtigbåtrute (Haugesundruta) på strekningen Haugesund–Stavanger), lokalruter til øyene utenfor byen (Røvær og Utsira). Broer over Haugesjøen og Smedasundet fra bysenteret til henholdsvis Hasseløya og Risøya.

Byen har to sykehus, Haugesund sykehus, som er en del av Helse Fonna HF og har en rekke spesialisthelsetilbud til befolkningen i Nord-Rogaland/Ryfylke, Sunnhordland og Hardanger, og Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS. Byen har flere videregående skoler med mange ulike linjer, likeledes kombinert svømme- og idrettshall (Haraldshallen).

I Haugesund ligger en av i alt fem avdelinger (campuser) av Høgskulen på Vestlandet (HVL), som er en statlig høgskole opprettet i 2017 som en fusjon av Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund. Tilbudet i Haugesund er inntil videre konsentrert om helsefag (sykepleieutdanning), flere ingeniørfag, blant annet sikkerhetsopplæring, og økonomiske og administrative fag, slik som tidligere.

Haugesund hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland og Sunnhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Haugesund kommune tilsvarer de tre soknene Rossabø, Skåre og Vår Frelsers i Haugaland prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Haugesund kommune (per 2016) inndelt i ni delområder med til sammen 102 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Haugesund til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

Haugesund er nevnt alt i Harald Hårfagres saga, men fikk betydning først på 1700-tallet som fiskehavn med blant annet sildesalting (Karmsund, den gang kalt Kartsund). Da silda begynte å komme årvisst tilbake først på 1800-tallet, ble det behov for eksporthavn mellom Stavanger og Bergen, og stedet ble ladested i 1854. Haugesund ble første gang registrert som en «hussamling» ved folketellingen året etter.

I 1866 ble Haugesund kjøpstad. I 1911 ble en del av Skåre kommune med 3847 innbyggere innlemmet i byen, og i 1958 ble resten av Skåre med 6672 innbyggere innlemmet. Haugesund fikk sine nåværende grenser i 1965 da Vibrandsøy lengst nord i Karmsundet med 70 innbyggere ble overført fra Torvastad, samtidig som resten av Torvastad ble en del av den nye Karmøy kommune.

Rundt tre kilometer nord for sentrum ligger Haraldshaugen med Haraldsstøtten til minne om Harald Hårfagres samling av Norge. Det vakre rådhuset fra 1931 ligger i den sørlige delen av bysenteret. Vår Frelsers kirke er en langkirke bygd i 1901 i nygotisk stil. Skåre kirke er en oktogonkirke i tre, bygd i 1858. Rossabø kirke, arbeidskirke i betong, er bygd i 1972.

Haugesund er vertsby for Den norske filmfestivalen, som deler ut Amandaprisen. Byen har en årlig jazzfestival, Sildajazz. Haugesund Billedgalleri har med utstillinger av vestlandsk kunst fra århundreskiftet frem til i dag. Karmsund Folkemuseum har blant annet utstillinger om landbruk, sjøfart, handel og håndverk. Dokken friluftsmuseum viser bo- og arbeidsforhold under de rike sildefiskeriene på 1800-tallet. Det ligger store områder med ypperlig turterreng øst i kommunen.

Kommunevåpenet ble godkjent i 1930, og har tre flygende sølvmåker mot en blå bakgrunn. Måkene symboliserer silda og sjøfarten.

Navnet kommer av norrønt Haugasund, om sundet ved gården Haugar, av haugr, ‘haug’.

• Haugesund – tettstedet
• Rogaland
• Norges geografi

• Haugesund kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Haugesund

• Egeland, Kjølv: Folk og forhold i Haugesund ved begynnelsen av 1890-åra, 1954
• Gabrielsen, Finn: Haugesund bymål, 1991, isbn 82-90359-58-6
• Halvorsen, Lauritz: Haugesund i 50 aar, 1916
• Hammerborg, Morten: Skipsfartsbyen : Haugesunds skipsfartshistorie 1850–2000, 2003, isbn 82-514-0663-3
• Huglen, Andreas og Huglen, Reinhard: Skåresoga, [1998]
• Langhelle, Arne med flere: Gard og folk i Skåre, 1999, to bind, isbn 82-91559-13-9
• Qvale, Per: Haugesund og Skåre kommuner før 1940 : en bibliografi, 1977
• Vikse, Kristian Magnus: Haugesund slik det var, 2003, isbn 82-7868-041-8
• Vormedal, Tor Inge: Kim ka, kor : Haugesund og omegn 1904–1954, 2004–2005, to bind
• Østensjø, Reidar og Bjørnson, Øyvind: Haugesund, 1958–, tre bind
• Østensjø, Reidar: En by blir til : Haugesunds utvikling fra strandsted til ladested ca. 1835–1855 [...], 1950