Hadeland. Landskap ved Roa i Lunner.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Hadeland er et område som omfatter bygdene på begge sider av søndre del av Randsfjorden. Hadeland består av kommunene Lunner og Jevnaker i Akershus og Gran i Innlandet fylke. De tre kommunene har et samlet areal på 1275 km² (hvorav 147 km² er vann) og 30 200 innbyggere (2026).

Faktaboks

Etymologi

etter folkestammen haðar, som bodde i Haðafylke

Natur

I et åpent bakket landskap på østsiden av Randsfjorden har kambrosilurisk skifer og kalkstein dannet næringsrik jord, noe som gjør Hadeland til et av de beste jordbruksstrøkene i landet.

Rundt det åpne jordbrukslandskapet er det skogkledde åser av grunnfjell på vestsiden av Randsfjorden og helt i nordøst, og av Oslofeltets eruptiver i sør og øst.

Bosetning

Bosetningen er tett i lavlandet med en rekke større og mindre tettsteder som Brandbu/Jaren, Jevnaker, Harestua, Roa, Lunner, Grua og Gran/Ringstad. I alt utgjør tettstedsbefolkningen nær to tredeler av Hadelands folkemengde.

Næringsliv og kultur

Jordbruksarealet utgjør i underkant av 10 prosent av arealet (120 km²), hvorav 59 prosent nyttes til korn, 34 prosent til eng og beite og 3 prosent til potetproduksjon. Husdyrproduksjonen består vesentlig av mjølk, svine- og storfekjøtt og egg, dessuten er saueholdet økende.

Industrien på Hadeland består overveiende av sagbruk, trevareindustri, elektronikk- og verkstedindustri. Glassindustrien har lange tradisjoner, og Hadeland Glassverk på Jevnaker er distriktets eldste og Norges største i sitt slag.

Vest for Jaren, omkring Halvdanshaugen, der deler av Halvdan Svartes kropp ifølge Snorre ligger begravd, ligger Hadeland Folkemuseum. På Grua finnes Hadeland Bergverksmuseum i tilknytning til et eldre gruveanlegg. På Granavollen ligger Søsterkirkene og Steinhuset.

Samferdsel

Gjøvikbanen går gjennom Hadeland. Ved Roa tar en sidelinje med godstrafikk av mot sørvest til Hønefoss. Bergensbanen gikk over Roa til 1985.

Hadeland har et tett veinett med blant annet riksveger til Oslo og Gjøvik (rv. 4) og Hønefoss og Gardermoen (E16).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eikeset, Kjell Roger (2008). Hadeland bygdebok, bind 5: Hadelands historie : 1900–1950, Randsfjordmuseene
  • Grieg, Sigurd (1926). Hadelands eldste bosetningshistorie, Det Norske Videnskaps-Akademi – les boka hos Nasjonalbiblioteket
  • Helmen, Aksel (red.) og Ruden, Ivar (red.) m.fl. (1932–1953). Hadeland: bygdenes historie, utgitt av Hadelands bygdebokkomité, 4 bind – les bind 1, bind 2, bind 3 og bind 4 hos Nasjonalbiblioteket
  • Helmen, Aksel (1952). Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dagerles boka hos Nasjonalbiblioteket
  • Hennum, Gerd (2002). Hadeland: en vandring gjennom 3000 år, Schibsted Forlag –les på nb.no

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg