Heimevernet

Heimevernet ledes av en øverste sjef, sjef Heimevernet (tidligere Generalinspektøren for Heimevernet), med grad av generalmajor eller kontreadmiral. Sjefen leder HV gjennom sin stab, HV-staben, med standkvarter i Terningmoen leir i Elverum. Hovedoppgaven til sjef Heimevernet er styrkeproduksjon og, under sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, taktisk kommando og kontroll av HVs avdelinger.

HV-staben, på rundt 45 ansatte, ledes av en stabssjef med grad av brigader eller flaggkommandør. Stabssjefen er nestkommanderende for HV og sjef Heimevernets stedfortreder.

Heimevernet dekker hele landet og er geografisk inndelt i 12 distrikter med underliggende områder. I tillegg kommer 13 mobile innsatsstyrker med landkapasiteter, fordelt på HV-distriktene. HV-distriktene har en samlet bemanning på circa 37 000 soldater. De resterende i overkant av 3 000 inngår i innsatsstyrkene. Innsatsstyrkene er en nasjonal ressurs som kan settes inn også utenfor HV-distriktet hvor de er oppsatt.

I henhold til langtidsplanen for utvikling av forsvarssektoren som Storinget vedtok i 2024 skal Heimevernets samlede styrke økes til 45 000. Det skal også opprettes tre nye innsatsstyrker (én i Finnmark HV-distrikt nr. 17, og én hver i Bergenhus HV-distrikt nr. 09 og Trøndelag HV-distrikt nr. 12).

Heimevernet er i hovedsak bemannet med vernepliktige som er blitt overført til HV etter å ha gjennomført sin førstegangstjeneste i andre deler av Forsvaret.

Verneplikten i Norge er på 19 måneder, eller 575 dager. De siste sju månedene i Heimevernet blir fordelt på inntil seks dager med øvelse per år for menige og ni dager for spesialister, befal og offiserer. De fleste vernepliktige er således tjenestepliktige inntil fylte 44 år. Personell som fyller stillinger som befal og offiserer er tjenestepliktige inntil fylte 55 år. HV-personell kan fortsette å gjøre tjeneste i HV-områdene på frivillig basis inntil fylte 60 år.

Innsatsstyrkene, som består av frivillige på kontrakt, gis inntil 30 dagers trening i året, og mottar et eget innsatstillegg for det antall treningsdager som overstiger verneplikten.

HV er inndelt i 12 HV-distrikter. Hvert distrikt er ledet av en HV-distriktssjef med grad av oberstløytnant eller kommandørkaptein grad.

HV-distriktet er oppsettende avdeling for HV-områdene og reaksjonsstyrkene innen distriktet. HV-distriktssjefene samarbeider med og tilrettelegger for andre enheter i Forsvaret og allierte styrker. Distriktene har det territorielle ansvaret på vegne av Forsvaret. HV-distriktssjefen har territorielt ansvar innen sitt distrikt og inngår i denne sammenheng i Forsvarets operative kommandostruktur, underlagt sjefen for FOH.

HV-01, Oslofjord heimevernsdistrikt 01, har standkvarter på Rygge flystasjon ved Moss. Distriktet omfatter fylkene Østfold og Vestfold. Det rommer 20 HV-områder og innsatsstyrken Polar Bear IV.

HV-02, Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02, har standkvarter i Lutvann leir i Oslo. Distriktet omfatter fylkene Oslo og Akershus. Det rommer 28 HV-områder og innsatsstyrken Derby.

HV-03, Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03, har standkvarter på Heistadmoen ved Kongsberg. Distriktet omfatter fylkene Telemark og Buskerud. Det rommer 26 HV-områder og innsatsstyrken Gunnerside.

HV-05, Opplandske heimevernsdistrikt 05, har standkvarter på Terningmoen i Elverum. Distriktet omfatter fylkene Hedmark og Oppland. Det rommer 17 HV-områder og innsatsstyrken Grebe.

HV-07, Agder heimevernsdistrikt 07, har standkvarter i Kjevik garnison ved Kristiansand. Distriktet omfatter fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. Det rommer 11 HV-områder og innsatsstyrken Varg.

HV-08, Rogaland heimevernsdistrikt 08, har standkvarter i Vatneleiren i Sandnes. Distriktet omfatter Rogaland, etter at Agder-fylkene er skilt ut som eget distrikt. Det rommer 36 HV-områder og innsatsstyrken Osprey-Varg.

HV-09, Bergenhus heimevernsdistrikt 09, har standkvarter på Bergenhus festning i Bergen. Distriktet omfatter Vestland fylke avgrenset nordover til Sognefjorden. Det rommer 19 HV-områder og innsatsstyrken Bjørn West.

HV-11, Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11, har standkvarter på Setnesmoen i Åndalsnes. Distriktet omfatter nordre del av Sogn og Fjordane fylke og Møre og Romsdal fylke. Det rommer 20 HV-områder og innsatsstyrken Archery.

HV-12, Trøndelag heimevernsdistrikt 12, har standkvarter i Værnes garnison i Stjørdal. Distriktet omfatter Trøndelag fylke. Det rommer 34 HV-områder og innsatsstyrken Rype.

HV-14, Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14, har standkvarter på Drevjamoen ved Mosjøen. Distriktet dekker det meste av Nordland fylke, området fra fylkesgrensen mot Trøndelag i sør til Tysfjorden i nord. Det rommer 18 HV-områder og innsatsstyrken Heron.

HV-16, Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16, har standkvarter på Elvegårdsmoen ved Bjerkvik. Distriktet dekker Nordland, nord for Tysfjorden, og Troms fylke. Det rommer 19 HV-områder og innsatsstyrken Claymore.

HV-17, Finnmark heimevernsdistrikt 17, har standkvarter på Porsangmoen. Distriktet dekker Finnmark fylke. Det rommer 12 HV-områder og innsatsstyrken Ida & Lyra. Soldatene har rekruttutdannelse og fagutdanning.

Utdanningen til gjeneste i Heimevernet skjer ved Heimevernets skole og kompetansesenter (HVVS) på Dombås. Dette er HVs våpenskole som årlig utdanner om lag 2000 befal gjennom en rekke ulike fagkurs, spesialistkurs, lederskapsutdanning og evalueringskurs.

I tillegg til de regulære styrkene har Heimevernet opprettet Heimevernsungdommen (HVU) som et fritidstilbud til ungdom mellom 16 og 21 år. Det er opprettet seks HVU-avdelinger fra Oslofjord HVU i sør til Finnmark HVU i nord. HVU-ordningen skal bidra til å rekruttere til Forsvarets skoler og har som mål at ungdommen gjennom aktiviteter, konkurranser, samlinger og utvekslinger skal få kunnskap om Forsvaret og Heimevernet. HV-ungdommen blir ikke trent for strid og er ikke en del av mobiliseringsforsvaret. Trening i militære disipliner utføres i den grad det er nødvendige for at HV-ungdommen skal kunne delta i militær feltidrett og for korrekt militær opptreden i uniform.

Sjøheimevernet var en egen avdeling i Heimevernet, med en rekke oppgaver knyttet til overvåking og sikring av kysten, gjennom egen struktur. SHV utgjorde inntil ti prosent av HVs samlede personellstyrke, og kunne blant annet bemanne rundt 400-500 revirerte skøyter. Stortinget vedtok i 2016 å nedlegge SHV, som da besto av rundt 2000 personer, og som bemannet fire av HVs 12 innsatsstyrker.

LUHV var en egen avdeling i Heimevernet, som bidro til baseforsvar ved Luftforsvarets flystasjoner. Mens LUHV som egen del av HV er avviklet, består oppgavene, som ivaretas av HV som sådan gjennom områdestrukturen. LUHV satte opp enheter for vakthold og sikring, utrykning, overvåkning og kontroll. I fredstid var LUHV-avdelingene underlagt kommando av HV-distriktssjefen i det HV-distrikt avdelingen organisatorisk tilhørte. I krise og krig ville avdelingene bli underlagt respektive basesjefer i Luftforsvaret. Ved oppstarten i 1948 var primæroppgaven å bemanne lett luftvernartilleri.

BHV var en ordning med lokale, væpnede forsvarsgrupper på større bedrifter, særlig industriforetak, opprettet etter andre verdenskrig. BHV ble opprettet med utspring i Industrivernet, og primært for å beskytte og forsvare egen bedrift mot væpnet angrep eller sabotasje, om nødvendig i samarbeid med andre HV-avdelinger i området. Det ble opprettet BHV ved en del bedrifter, men det ble aldri noen omfattende struktur, og oppgavene ble gradvis overtatt av det ordinære heimevernet, og enda mer av politiet. Så sent som i 1992 ble det på prøvebasis opprettet en bedriftsheimevernstropp ved Statoils raffineri på Mongstad.

Heimevernets øverste organ er Landsrådet for Heimevernet. Dette består av representanter fra en rekke sivile landsdekkende organisasjoner og militære representanter for de 11 HV-distriktene. Landsrådet bistår med uttalelser, forslag og råd i alle viktige spørsmål som angår HV, herunder oppnevning av sjef Heimevernet (tidligere generalinspektør).

Hvert av HV-distriktene har et distriktsråd med representanter for de sivile organisasjonene som er representert i landsrådet; tidligere også representanter fra distriktets Sjøheimevern-områder. Til 2016 var det i hver av landets kommuner en kommunal Heimevernsnemnd med rådgivende myndighet. Nemnda representerte kommunens sivile myndigheter og skulle fremme samarbeid mellom disse og HV-områdene.

Heimevernsbladet «Heimevernet» er Heimevernets offisielle informasjonsorgan som går til alt HV-personell. Bladet ble utgitt første gang i juni 1947.