Faktaboks

Herodot
gresk Herodotos
Uttale

hərodått

Født
484 fvt., Halikarnassos
Død
425 fvt., Thurii
Levetid - kommentar
fødsels- og dødsår er omtrentlige
Virke
Historiker
Byste av Herodot. Romersk kopi av en gresk original fra 400-tallet fvt.
Av /Museo nazionale romano di Palazzo Massimo.

Herodot var en gresk historieskriver som levde i antikken på 400-tallet fvt. Han har blitt kalt «historieskrivningens far» fordi han la et viktig grunnlag for mye av den senere historieskrivningen. Herodot skrev verket Historia, som betyr «undersøkelse», og det var gjennom dette at han skapte historieskrivning som sjanger i den gresk-romerske verden.

Bakgrunn og liv

Herodot ble født i den greske byen Halikarnassos i området Karia, i det sørvestlige Lilleasia. Den gang var byen under kontroll av kongen i det persiske riket. Herodots historieskrivning har nettopp krigen mellom det persiske riket og den greske verden, de såkalte perserkrigene, som hovedtema.

Den persiske kongen styrte de fleste av de greske bystatene som lå spredt rundt i Anatolia (nåværende Tyrkia). Det gjorde han gjennom å støtte eller innsette lokale tyranner, som var lojale mot ham. Tyrannstyret var utbredt i Fastlands-Hellas på 500-tallet fvt., til de ble erstattet av oligarkier og demokratier. Fenomenet fikk lengre levetid i Lilleasia på grunn av forbindelsen til Persia. Herodot kom fra en fremstående familie, og slike ble ofte mål for tyranner som tviholdt på sin makt og slo ned på all opposisjon. Da den lokale tyrannen Lygdamis fikk Herodots onkel snikmyrdet, flyktet han til øyen Samos.

Det athenske sjøforbundet, også kalt Det «deliske» forbund, kjempet for å frigjøre Halikarnassos. Det er uklart om Herodot deltok i kampene, eller om han vendte tilbake til Halikarnassos etter at tyrannen Lygdamis døde (cirka 454 fvt.). Det er imidlertid sikkert er at han reiste vidt omkring og ofte ga forelesninger og opplesninger av sitt verk. Han kom også til Athen og deltok i det yrende intellektuelle livet der.

Herodot knyttet vennskap til blant andre tragediedikteren Sofokles og statsmannen Perikles. Da athenerne etter forslag fra Perikles i 444/443 fvt. grunnla den pan-greske byen Thurioi i Sør-Italia, ble Herodot borger av denne byen. Det var der han døde rundt 425 fvt.

Verket Historia

Xerxes 1.s grav i Persepolis
Xerxes 1.s grav i Persepolis
Av .
Lisens: CC BY 3.0

I Historia forteller Herodot om sine vidstrakte reiser utenfor den greske verden i forbindelse med sin forskning. Han reiste blant annet til Egypt, Mesopotamia, og til folket skyterne ved Svartehavet. Dette gjorde det mulig for ham å både gi perserkrigene en videre geografisk kontekst, og en dypere kronologisk bakgrunn.

Herodots stil er muntlig, med mange underholdende anekdoter. Verket var tydelig ment for å bli lest opp. Anekdotene blir mindre troverdige jo fjernere deres opphav er.

Hans etterfølger, historikeren Thukydid, tok skarp avstand fra Herodot. Han mente Herodot viste manglende metode og ukritisk gjenga rene røverhistorier. Til tross for disse manglene er imidlertid Herodot vår viktigste kilde til Hellas' tidlige historie og en viktig kilde til Perserrikets historie.

Innhold

Ifølge Michael Grant, i Greek and Roman Historians, kan Herodots Historie ses som to hoveddeler. Den første forteller om begynnelsen på den langvarige striden mellom vest og øst, opprinnelsen og veksten til det persiske imperiet, og Hellas' historiske bakgrunn, med hovedvekt på utviklingen av Athen og Sparta. Den andre delen handler om selve perserkrigene, og de to persiske invasjonene i 490 fvt. av kong Dareius 1. og i 480 fvt. av Xerxes 1. Slagene ved Marathon, Thermopylene, Artemisium, Salamis og den endelige greske seieren ved Plataea i 479 fvt. beskrives i detalj. Verket slutter med athenernes inntagelse av Sestos ved Hellespont (se Dardanellene) i 478 fvt., da den lange kampen kan sies å være avgjort til grekernes fordel.

I denne historien trekker han også inn utviklingen av de greske bystatene på Sicilia, og tyrannen Gelons rolle i å slå tilbake Karthago og deres fønikiske kolonier på den vestlige delen av øya. Herodot skiller dette som en parallell gresk seier mot «barbarene». Han antyder at angrepene av perserne og fønikerne var koordinerte, og gjengir påstanden om at det avgjørende slaget på Sicilia, ved byen Himera, skjedde på samme dag som flåteslaget utenfor Salamis i 480 fvt. Moderne historikere avviser begge deler, men Herodots beskrivelse illustrerer den store symbolske betydningen disse slagene hadde for grekerne.

Metode og kilder

Herodot utviser ikke et strengt fokus på sitt emne, men inkluderer lange digresjoner og utallige anekdoter. I forhold til sine forgjengere har han et mer «verdenshistorisk» perspektiv. Likevel kan Herodot virke naiv sammenlignet med etterfølgeren Thukydid, og har også tydeligere sympatier med de han omtaler.

Herodot viser en vilje til å finne sannheten der hans kilder er motstridende. Han skiller mellom første- og annenhåndskunnskap, og stiller seg skeptisk til enkelte kilder.

Gudesyn

Verket bygger på et religiøst grunnsyn som minner om det vi finner i tragediene til dikterne Aiskhylos og Sofokles. I deres verk slår gudene, i sin «misunnelse», ned på den altfor store lykke eller på menneskelig overmot (hybris). Herodot er også den første forfatteren man kjenner til som jevnfører egyptiske og greske guder ved kun å bruke forskjellige navn på de samme gudene.

Norsk oversettelse

Hans verker finnes i norsk oversettelse ved Henning Mørland (to bind fra 1960) som fritt kan leses digitalt på Nasjonalbiblioteket.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Grant, Michael (1995). Greek and Roman Historians: Information and Misinformation. London: Routledge.
  • Hornblower, Simon; Spawforth, Antony; Eidinow, Esther (red.) (2012). The Oxford Classical dictionary. Oxford: Oxford University Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg