fvt.

Begreper som brukes om tiden før år 1 på norsk og engelsk. Betegnelsene vanlig/vår tidsregning forstås gjerne som mer livssynsnøytrale enn før Kristus, selv om årtallssystemet i seg selv har opphav i kristen tradisjon.
Begreper som brukes om tiden før år 1
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Fvt. er en forkortelse for før vår tidsregning eller før vanlig tidsregning. Den brukes for å angi årstall før år 1 i den tidsregningen vi bruker i dag. Den tilsvarende forkortelsen for årstall etter begynnelsen av denne tidsregningen er evt. (etter vår tidsregning eller etter vanlig tidsregning). Fvt. tilsvarer f.Kr. (før kristus).

Faktaboks

Også kjent som

før vår tidsrekning, før vanleg tidsrekning

Årstall merket fvt. telles bakover i tid, slik at 500 fvt. er lengre siden enn 100 fvt.

Tidsregningen tar utgangspunkt i den tradisjonelle beregningen av Jesu fødsel. For eksempel viser år 150 fvt. til 150 år før man mente Jesus ble født.

De nyere betegnelsene fvt. og evt. ble tatt i bruk som mer livssynsnøytrale alternativer til f.Kr. og e.Kr.

Begrepene fvt. og evt. har blitt etablert i flere fagområder. De tilsvarende begrepene på engelsk er Before the Common Era (BCE) og Common Era (CE).

Bakgrunn

På 500-tallet utviklet munken Dionysius Exiguus et årtallsystem for å beregne påske og andre kirkelige høytider. Han nummererte år «i vår Herres år» (anno Domini), altså antall år siden Jesus ble født. Dette systemet ble gradvis tatt i bruk i vesteuropeiske kirkelige miljøer.

I historieforskningen plasseres Jesu fødsel ofte noen år før år 1, gjerne i slutten av 1. århundre fvt. (omkring 6–4 fvt.). Avviket skyldes at Dionysius' beregninger ble gjort på grunnlag av datidens kronologier og kilder, som ikke helt stemmer med annen historisk datering.

Noen hundreår senere bidro den engelske munken Beda den ærverdige til å spre anno Domini-systemet gjennom sine historiske skrifter. Beda begynte også å telle år bakover for tidligere hendelser. Dermed fikk man et sammenhengende årstallssystem før og etter et felles utgangspunkt, men uten noe år 0: år 1 før tidsregningen etterfølges direkte av år 1 i tidsregningen.

Etter hvert ble denne kristne tidsregningen den dominerende i store deler av Europa, og den dannet grunnlaget for den globale standarden som i dag omtales som vanlig eller vår tidsregning.

Begrepsutvikling

Fra tiden etter middelalderen (tidlig nytid) finnes latinske og engelske uttrykk som aera vulgaris og vulgar era, der «vulgar» betyr «allmenn» eller «vanlig». Disse uttrykkene ble brukt om den samme tidsregningen som anno Domini. På engelsk kom også etter hvert betegnelsen before Christ (BC) om tiden før vanlig tidsregning.

Senere ble uttrykket Common Era vanligere, og i moderne tid brukes Common Era (CE) og Before Common Era (BCE) ofte som livssynsnøytrale alternativer til AD/BC. I norsk kan «vanlig tidsregning» og «før/etter vanlig tidsregning» forstås som tilsvarende nøytrale betegnelser på den samme årtallsrekken.

Debatt om betegnelsene

De nyere betegnelsene fvt. og evt. ble tatt i bruk som mer livssynsnøytrale alternativer til f.Kr. og e.Kr.

Bakgrunnen var blant annet at den kristne tidsregningen har blitt den klart mest utbredte i verden, også i områder som ikke har en kristen historie. Særlig i omtale av ikke-kristne religiøse personer og hendelser kan det fremstå merkelig at tidsregningen plasserer dem i forhold til Jesu fødsel, for eksempel «Buddha døde cirka 400 år før Kristus».

Et argument som gjerne fremmes for de nyere betegnelsene, er at bruken av Kristus i f.Kr. og e.Kr. gjør at betegnelsene ikke bare viser til Jesu fødsel, men også kan implisere en anerkjenning av at Jesus var frelseren. Kristus betyr «den salvede», og blir i kristendomen brukt om Jesus som frelser.

Noen peker også på at dateringen av Jesu fødsel til år 1 i den kristne tidsregningen ikke er korrekt, og mener at det derfor er rimelig å endre betegnelsene.

Samtidig har terminologien også møtt ulike typer kritikk.

Noen påpeker at tidsregningen uansett har sitt historiske utgangspunkt i kristen tradisjon, og at man bare «pakker om» det samme systemet ved å bytte navn.

Andre mener det er unødvendig å endre innarbeidede betegnelser som f.Kr. og e.Kr., så lenge de først og fremst oppfattes som tekniske uttrykk i dagligtale.

Enkelte har også pekt på praktiske problemer, blant annet at forkortelsen evt. ofte brukes som forkortelse for «eventuelt».

«Vår» eller «vanlig» tidsregning

I norsk språkbruk har det i tillegg vært diskusjon om «vår» kontra «vanlig» tidsregning. Uttrykket vår tidsregning kan oppfattes som inkluderende («den tidsregningen vi faktisk bruker»), men også som ekskluderende for dem som ikke identifiserer seg med tradisjonen systemet springer ut av. Vanlig tidsregning framhever i stedet at det dreier seg om den mest brukte tidsregningen i verden, uten å markere noe bestemt «vi».

I praksis lever alle disse uttrykkene side om side. Vanlig tidsregning og vår tidsregning brukes som navn på den samme årtallsrekken, mens fvt./evt. og f.Kr./e.Kr. representerer to ulike måter å angi posisjon i denne tidsregningen på.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Tidsregning

Anne-Sofie Schjøtner Skaar
Universitetslektor, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet