Hessen-Darmstadt var et landgrevskap i Det tysk-romerske riket fra slutten av 1500-tallet til 1806, et storhertugdømme i Det tyske keiserriket fra 1806 til 1919, og fra 1919 til 1945 et Land i Det tyske rike. I 1945 ble Hessen-Darmstadt slått sammen med Hessen-Kassel til delstaten Hessen.

Historie

Hessen-Darmstadt sto i trettiårskrigen og senere på habsburgernes side, før fyrsten av Hessen-Darmstadt, Ludvig 10 (1790–1830), sluttet seg til Rhinforbundet under Napoleonskrigene og oppnådde betydelige landutvidelser. Dette førte til at Hessen-Darmstadt ble et storhertugdømme fra 1806. I 1813 gikk Ludvig over til Napoleons fiender. Landet fikk forfatning og landdag. Ludvig 3 (1848–1877) drev mer reaksjonær politikk i tråd med å gjenopprette forholdet til Østerrike. Etter den tysk-østerrikske krigen i 1866 måtte Hessen (etter Hessen-Kassels innlemmelse i Preussen bare kalt Hessen) betale erstatninger og avstå et større område. Fra 1919 var området et Land i Det tyske rike.

I 1945 slo amerikanerne, som hadde kontroll over området etter andre verdenskrig, det meste av Hessen-Nassau og Hessen-Darmstadt sammen til Gross-Hessen, før det senere ble Land Hessen i Forbundsrepublikken Tyskland. Den lovgivende myndighet er etter forfatningen av 1946 landdagen på 110 medlemmer. Denne velger ministerpresidenten, som utpeker ministre til å lede de ulike departementene.

Les mer i Store norske leksikon