Indonesias befolkning

58,6 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023). Den største byen er Jakarta. Selve byen har 11,6 million innbyggere (2024). Det urbane området har vokst inn i nabodistriktene og går under navnet Jabotabek. Med en befolkning på 45 millioner (2025) er Jabotabek verdens største urbane strøk ifølge FNs rapport World Urbanization Prospects.

Den gjennomsnittlige befolkningstettheten er 151 innbyggere per kvadratkilometer (2024). Dette er ikke spesielt høy, men tallet er sterkt misvisende. 56,7 prosent av befolkningen bor på øya Java (med Madura), som med 1183 innbyggere per kvadratkilometer hører til de tettest befolkede områder i verden (2024). Til sammenligning kan nevnes at Indonesias største øy, Sumatra, har 126 innbyggere per kvadratkilometer (2023). Et kostbart folkeflyttingsprogram (transmigrasi), som startet i kolonitiden, har siden 1969 overflyttet mer enn to millioner fra Java, Bali og Lombok til Sumatra, Kalimantan, Papua og Molukkene. Prosjektet har for det meste omfattet fattige landarbeidere og noen hjemløse byboere. Så langt har prosjektet hatt liten effekt, først og fremst fordi det er fysisk vanskelig å overflytte mange nok personer. Flere av stedene har transmigrantene kommet i konflikt med de lokale folkegruppene. Prosjektet har også ført til miljøproblemer ved at man har prøvd å dyrke våtris på områder som er uegnet for dette. Det er beregnet at 3,5 millioner hektar regnskog er nedhogget for å gi plass til transmigrantene.

Indonesia er et land av landsbyer som varierer sterkt i form og størrelse. Landsbyene på Java er store, kompakte og tett beliggende på den folkerike landsbygda. På de ytre øyene er landsbyene mer varierte og gjenspeiler de store ulikhetene i regional kultur. En stor tilflytting fra landdistriktene til hovedstaden Jakarta og de største regionale byene har ført til at byenes folketall har økt sterkt. De problemene som dette har ført til for Jakarta, var bakgrunnen for at president Joko Widodo i 2019 offentliggjorde at regjeringen planlegger å flytte landets hovedstad fra Jakarta til den østlige delen av Kalimantan. Det indonesiske parlamentet besluttet i januar 2022 å gjennomføre denne flyttingen. Det ble samtidig kunngjort at den nye hovedstaden skulle hete Nusantara.

• Les mer om Nusantara

Mange innvandringsbølger siden førhistorisk tid har etterlatt et komplisert mønster med mange etniske grupper og språk. De fleste innbyggerne er malayer, som omfatter vidt forskjellige kulturer. Større grupper er javanesere (40,1 prosent) på Midt- og Øst-Java, balinesere, gammelmalayiske dajaker i det indre av Kalimantan, sundanesere (15,5 prosent) på Vest-Java, maduresere på Øst-Java og Madura, menangkabauere på Sumatras vestkyst, acehnesere på Nord-Sumatra og buginesere på det sørlige Sulawesi.

Det kompliserte etniske mønsteret har skapt grobunn for separatistbevegelser både i Aceh på Nord-Sumatra, Nord-Sulawesi, Sør-Molukkene og i Papua. Undertrykkelsen under det nederlandske kolonistyret og den problematiske frigjøringen bidro likevel til å forene store deler av folket i en nasjonal enhet.

Den største innvandra befolkningsgruppen er kinesere, som i 2010 utgjorde 1,2 prosent av befolkningen. Tallet er svært usikkert, da mange ikke vil innrømme kinesisk herkomst. De fleste kineserne bor på vestkysten av Kalimantan, østkysten av Sumatra og øyene imellom (Bangka, Belitung, Bintan). Stort sett hele den nederlandske befolkningen (60 000 i 1957) forlot landet etter uavhengigheten. Til urfolk hører blant andre agta i det indre av Sumatra og papuanskpregede folk i Molukkene.

• Religion i Indonesia
• Språk i Indonesia
• Indonesia
• Jakarta
• Nusantara
• Økonomi og næringsliv i Indonesia

• CIA World Factbook: Indonesia
• World Bank Data: Indonesia