Indonesia

Indonesia ligger på begge sider av ekvator. Landets største øyer er Sumatra, Java og Sulawesi. Størstedelen av øya Borneo (Kalimantan) og den vestlige delen av øya Ny-Guinea (Papua) tilhører Indonesia.

Indonesia ligger i et område der tre jordskorpeplater møtes. Landet har derfor mange aktive vulkaner, og jordskjelv inntreffer ofte.

Indonesia har store områder med regnskog og delvis skogdekte fjell, og verdens nest største biodiversitet. Store lavlandsområder finnes på enkelte av øyene; for øvrig er lange, skogkledde fjellkjeder karakteristisk.

Mesteparten av Indonesia har tropisk kystklima med en luftfuktighet på 70–90 prosent. Temperaturforskjellene er små, med et gjennomsnitt på 27–28 °C i lavlandet og litt kjøligere i fjellene. De fleste steder har om lag 2000 millimeter nedbør i året.

Dyrelivet er svært rikt. Blant 515 arter av pattedyr finnes aper som orangutang, gibbon og neseape og mange halvaper, i tillegg kommer blant annet indisk elefant, to neshornarter, tiger og leopard. Papua utgjør vestgrensen for australske dyregrupper som pungrotter og trekenguruer. Det er omkring 1531 fuglearter, blant annet bankivahøns og i Papua kasuarer og paradisfugler. Av reptiler kan nevnes saltvannskrokodille, to pytonarter, brilleslange og komodovaran.

Plantelivet er rikt, med økonomisk viktige trær som teak, kamfertre, kokospalme og sagopalme. Skog dekker i underkant av 50 prosent av arealet, men hogges ned i stort omfang blant annet for anlegg av plantasjer til utvinning av palmeolje. Hvert år forsvinner én prosent av skogen fra landet.

• Les mer om Indonesias geografi, Dyreliv i Indonesia og Planteliv i Indonesia.

Det er om lag 300 etniske grupper og 742 språk i Indonesia, hvorav 270 språk i Papua. Drøyt 80 prosent av befolkningen bruker ti språk. Det offisielle språket er Bahasa Indonesia.

153,4 millioner innbyggere bor på Java, som er verdens mest folkerike øy (2024). Den største etniske gruppen er javanesere, etterfulgt av sundanesere. Kinesiske indonesiere utgjør 1,2 prosent av befolkningen (2010). De kontrollerer mye handel og rikdom og har vært utsatt for anti-kinesisk vold.

Det kompliserte etniske mønsteret har gitt grobunn for separatistbevegelser i Aceh på Nord-Sumatra, på Nord-Sulawesi, i Sør-Molukkene og i Papua.

Transmigrasi, et omstridt folkeflyttingsprogram, har overflyttet mer enn to millioner mennesker fra Java til Sumatra, Kalimantan, Molukkene og Papua.

Indonesia har mange landsbyer. Det foregår stor innflytting fra landsbygda til Jakarta og store regionale byer. De største byene er Jakarta og Surabaya på Java.

Indonesia har ingen statsreligion. 87,4 prosent av befolkningen er muslimer. Av disse er de fleste sunnimuslimer. 10,6 prosent av befolkningen er kristne, hvorav 7,5 prosent er protestanter. 1,5 prosent hindu (2022). De fleste av landets hinduer bor på Bali.

• Les mer om Indonesias befolkning, Religion i Indonesia og Språk i Indonesia.

Indonesia er en republikk med et flerpartisystem. Presidenten er statssjef og øverstkommanderende for de væpnede styrker, og leder landet sammen med en visepresident. De kan velges for inntil to femårsperioder.

Nasjonalforsamlingen, Dewan Perwakilan Rakyat (DPR) har ett kammer og består av 580 medlemmer som velges for fem år. Et representanthus har regionalt valgte representanter, Dewan Perwakilan Daerah (DPD) og en konsultativ forsamling, (MPR) med medlemmer fra DPR og DPD.

Landet er inndelt i 38 provinser. Av disse provinsene har Jakarta status som hovedstadsregion og Yogyakarta status som spesialregion.

Indonesia er medlem av blant annet FN, Verdens helseorganisasjon, den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN, som har sitt sekretariat i Jakarta og Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC). Indonesia suspenderte sitt medlemskap i OPEC i 2009, reaktiverte det i januar 2016, men suspenderte det igjen i november samme år.

Militærtjeneste har to års tjenestetid. Forsvaret omfatter hæren, marinen og luftforsvaret.

• Les mer om Indonesias politiske system og Indonesias forsvar.

Fossiler og redskaper viser at Indonesia var bebodd av Homo erectus for mellom 350 000 og 1 million år siden. I dag regnes alle funn av fossile mennesketyper fra Java som er eldre enn 250 000 år, å høre til arten Homo erectus. I århundrene evt. vokste hinduistiske riker frem på Java og Sumatra. Fra 1400-tallet ble islam stadig mer utbredt i Indonesia, og på 1500- og 1600-tallet ble det den dominerende religionen; hinduismen holdt seg på Bali.

Omkring 1500 tok portugiserne kontroll over den viktige kryddereksporten fra Molukkene, men omkring 1600 ble de fortrengt av nederlenderne.

På 1800-tallet sikret Nederland herredømme over Indonesia og innførte kolonistyre. Tidlig på 1900-tallet oppsto flere nasjonale frigjøringsbevegelser. Under andre verdenskrig var Indonesia under japansk okkupasjon fra 1942 til 1945. I de følgende årene prøvde Nederland å gjenerobre landet i kamp mot en frigjøringsbevegelse som under ledelse av president Sukarno hadde erklært landet uavhengig 17. august 1945. Etter forhandlinger i 1949 ble landet anerkjent som en selvstendig stat i en løs union med Nederland. Unionen fikk liten betydning, og i 1950 innførte Sukarno et sentralisert indonesisk styre.

Sør-Molukkene, som hadde levert mange soldater til den nederlandske kolonihæren, prøvde å rive seg løs i 1950, men opprøret ble slått ned. Mange av de molukkanske soldatene ble hentet til Nederland. Også på andre øyer var det separatistbevegelser og opprør sent på 1950-tallet; de ble alle slått ned. Den vestlige delen av Ny-Guinea, som Nederland hadde beholdt under forhandlingene i 1949, ble overført til Indonesia etter en militær konflikt og mekling i regi av FN i 1963.

I 1965 ble et kuppforsøk som førte til at seks offiserer ble drept, slått ned av hæren. Omstendighetene var uklare, men hæren under ledelse av general Suharto la ansvaret for kuppforsøket på kommunistpartiet i landet. De følgende månedene ble mellom en halv million og én million ekte og påståtte kommunister massakrert i aksjoner organisert av hæren, men ofte utført av sivile antikommunistiske aktivister. Militære ledere avsatte president Sukarno i 1967.

Den portugisiske kolonien Øst-Timor, som var i en dekoloniseringsprosess etter «nellikrevolusjonen» i Portugal i 1974, ble invadert av Indonesia i 1975 og året etter annektert etter harde kamper.

På 1990-tallet rettet flere grupper sterk kritikk mot regimets autoritære politikk. Indonesia ble i dette tiåret hardt rammet av krisen i asiatisk økonomi, og det kom til opptøyer. I 1999 ble de første frie valg siden 1955 avviklet. Samme år ble Øst-Timor overført til en FN-administrasjon etter en folkeavstemning, og ble deretter selvstendig i 2002.

I 2004 valgte Indonesia for første gang en president ved direkte valg; Susilo Bambang Yudhoyono fikk mer enn 60 prosent av stemmene, og regjerte i to femårsperioder. I 2014 vant Joko Widodo presidentvalget, og ble gjenvalgt i 2019. Presidentvalget 14. februar 2024 ble vunnet av Prabowo Subianto (1951–), som fikk 58,59 prosent av stemmene. Subianto ble innsatt som president 20. oktober 2024.

Aceh-provinsen på Sumatra ble hardest rammet av tsunamien i desember 2004, da om lag 170 000 personer omkom.

• Les mer om Indonesias historie og Indonesias samtidshistorie.

Seksårig barneskole etterfølges av treårig ungdomsskole; videregående skole varer i tre år. Det er mange universiteter og høyskoler. Undervisningsspråket er Bahasa Indonesia.

I Indonesia er det flere enn 300 aviser. Kompass er den største, med et opplag på mer enn en halv million (2023). Det er mer enn 3000 radiostasjoner og TV-kanaler, som har sendinger på Bahasa Indonesia, i tillegg til om lag 20 andre språk. 66,5 prosent av befolkningen har tilgang til internett (2022). I femårsperioden 2017–2022 økte antall personer som har tilgang til internett med 56 prosent.

Ifølge Reportere uten grenser er journalister blitt forhindret fra å rapportere anklager om lokal korrupsjon. Organisasjonen understreker også at pressen ikke har fått tilgang til informasjon om militære styrkers bruk av makt mot separatistene i Papua (den vestlige delen av øya Ny-Guinea).

En rik folkediktning har eksistert i flere hundre år. Vestlig påvirket moderne litteratur utviklet seg i 1920-årene; Indonesias mest kjente moderne forfatter er Pramoedya Ananta Toer (1925–2006).

Buddhisme har spilt en stor rolle innen byggekunsten, med den 35 meter høye stupaen Borobudur på Java som ett av de fremste monumentale byggverk. Etter selvstendigheten har store deler av kunstlivet vært påvirket av europeiske forbilder, men et nytt nasjonalt formspråk er basert på indonesiske tradisjoner.

Innen teater går skyggespilltradisjonen helt tilbake til 700-tallet evt. Taleteater ble utviklet tidlig på 1900-tallet.

Innen musikk er den javanesiske og balinesiske orkesterformen gamelan mest kjent internasjonalt. Dangdut er popmusikk inspirert av arabisk, indisk og malaysisk folkemusikk.

Dans og dansedrama er preget av hinduistisk og islamsk tradisjon. I dans på Bali brukes hele kroppen, mens dansere på Java holder ryggen rett.

• Les mer om Skole og utdanning i Indonesia, Indonesisk litteratur, Kunst i Indonesia, Musikk i Indonesia og Dans i Indonesia.

Indonesia er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, og Norge er representert i Indonesia ved sin ambassade i Jakarta. Ambassaden er akkreditert til ASEAN. Det er honorære norske konsulater i Sansur utenfor Denpasar på Bali og i Medan.

Norges utviklingsbistand til Indonesia utgjorde 733,2 millioner kroner (NOK) i 2023. Fordelt på sektorer var bistanden som følger: miljø og energi (97,8 prosent), utdanning (0,8 prosent), styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging (0,7 prosent), produksjon og handel (0,5 prosent) og helse og sosial sektor (0,2 prosent).

Norge inngikk en frihandelsavtale med Indonesia i 2018. I 2024 utgjorde Norges eksport til Indonesia 2,48 milliarder NOK, mens importen beløp seg til 2,14 milliarder. Med dette hadde Norge et overskudd i handelsbalansen med Indonesia på 340 millioner NOK.

Per 30. juni 2024 hadde Statens pensjonsfond utland investert 38,478 milliarder NOK i Indonesia. Av dette beløpet var 24,744 milliarder investert i aksjer i 85 selskaper og 13,734 milliarder i rentepapirer.

Flere norske bedrifter har virksomhet i Indonesia, blant annet Norsk Hydro, Jotun og Yara.

• Indonesias historie
• Økonomi og næringsliv i Indonesia
• Indonesias politiske system

• FN-sambandet om Indonesia
• Utenriksdepartementets landsider om Indonesia
• CIA World Factbook om Indonesia
• Word Bank Data: Indonesia
• The World Bank: Total fisheries production – Indonesia
• Reporters without borders: Indonesia
• Norad
• Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken
• Statens pensjonsfond utland