sølv

Sølv er lett å bearbeide og har sterk glans. Derfor brukes det i stor grad til smykker, sølvtøy (engelsk: silverware) og andre pyntegjenstander.

Sølvvarer som er ment for salg får vanligvis et finhetsmerke som angir renhetsgraden til varen, altså hvor mye sølv metallet inneholder. I Norge er det fastsatt ved lov at sølvsmedvarer skal ha et minsteinnhold på 83 vektprosent sølv, og slike varer bærer stempelet 830 S. Sterlingsølv inneholder 92,5 vektprosent sølv og stemples i Norge med 925 S.

• Les mer om gullsmedkunst.

Over tid kan sølvgjenstander få en svart farge. Dette skjer fordi sølvet reagerer med svovelforbindelser i luften slik at det dannes svart sølvsulfid. Ved å pusse sølvet kan man få tilbake den opprinnelige fargen og glansen.

Betydelige mengder sølv blir brukt til forsølving av bruksgjenstander og til fremstilling av speil. Forsølving gjøres ofte med elektrolyse. Belegg av sølv fremstilles også ved reduksjon av sølv fra sølvnitratløsning tilsatt ammoniakk, vakuumpådamping, sveising og annet.

Sølv har bakteriedrepende egenskaper, og sølvsvamp blir derfor brukt for å rense drikkevann og vann i svømmebassenger. Av samme grunn brukes også sølvnitrat (lapis) til desinfeksjon og sårbehandling.

Det har vært fremstilt nanopartikler av sølv som brukes i en rekke produkter på grunn av antibakterielle egenskaper, men mange er kritisk til slik bruk, da de videre effektene av nanopartiklene er lite kjent.

Forbindelsen sølvnitrat kan brukes til å lukke blodkar, for eksempel kan pulver som brukes til å stoppe blødende hundeklør inneholde sølvnitrat.

Sølv brukes i klær på to måter; enten ved at sølvioner (Ag⁺) inkluderes i polymeren som tekstilene lages fra, eller ved at tekstilene belegges med sølv. I begge tilfeller motvirker sølvet veksten av bakterier og sopp. For eksempel dreper dette bakteriene i sokker som danner svovelmolekylene som gjør at sure sokker stinker som de gjør.

Sølv brukes også som tilsetning til matvarer under E-nummeret E 174.

Sølvforbindelser har tidligere blitt mye brukt til foto. Tidligere gikk en tredjedel av sølvforbruket til sølvbromid som ble brukt i lysømfintlige fotografiske plater, film og papir. Dette er i dag erstattet av andre metoder. Sølvbromid kan også brukes i lyssensitive glass som blir mørke når de utsettes for lys.

Sølv ble også brukt i amalgamer i tannpleien, som katalysator ved organiske oksidasjonsreaksjoner, i sølv-kadmium-batterier, og i sølv-sølvklorid-magnesium-batterier.

Sølvnitrat virker etsende, og fra middelalderen og fram til begynnelsen av 1900-tallet ble det brukt til å fjerne vorter. På slutten av 1800-tallet ble det kjent at en løsning av dette stoffet også kunne hindre at mange nyfødte barn ble blinde kort tid etter fødselen. Dette skyldtes at sølvnitratløsningen drepte den mikrobielle infeksjonen som var årsak til sykdommen. Denne effekten ble også brukt når man lenge behandlet brannsår med sølvnitrat.

I Norge har sølv blitt utvunnet fra gruvene på Kongsberg, som hovedsakelig ble drevet på gedigent sølv av kalsitt. Sølvgruvene på Kongsberg var i drift i årene 1624–1957, og det ble i denne perioden utvunnet til sammen 1 350 000 kilogram sølv.

Sølv finnes også i flere bly- og blysinkforekomster i Svenningdal, Nordland, Meland og Trøndelag, og som ertser, blant annet i Løkken i Trøndelag og Sulitjelma i Nordland. Akersberg gruve i Oslo ble drevet på sølvholdig galenitt på 1100-tallet og deretter en kort periode på 1500-tallet. Andre forekomster i Oslofeltet finnes på Konnerud ved Drammen (Jarlsberg Verk) og ved Grua på Hadeland.

Mindre mengder gedigent sølv er også kjent fra Hagen ved Kristiansand, Hisøy ved Arendal og sammen med gedigent kobber fra Dalane ved Kviteseid. Gullnes gruve i Seljord ble drevet på sølvholdig kobbermalm fra 1520 til 1550. Den første norske daleren ble utmyntet i Skien i 1546 av sølv fra Gullnes gruve.

Påviste reserver av sølv i verden er i 2023 anslått til 610 kilotonn (kt). Med et årlig uttak på 26 kt (2023) blir R/P-tallet (Reserves-to-Production ratio) for sølv bare 24 år. Dertil kommer at det årlige forbruket øker betydelig, noe som i særlig grad skyldes økt etterspørsel av sølv innen elektronikk og solcelleindustrien. Det er derfor en utbredt bekymring for at sølvreservene kan bli uttømt innen få år.

Den norske betegnelsen sølv kommer fra seolfur, et angelsaksisk ord av ukjent opprinnelse. Den gammelnorske betegnelsen var silfr.

Det kjemiske symbolet Ag kommer av det latinske ordet argentum, som har opphav i sanskrit argunas og betyr 'skinnende'.

Sølv kan fjernes fra en sølvholdig malm ved bruk av flytende bly som ekstraksjonsmiddel. Blyet løser sølvet, og det dannes en sølv-bly-legering. Legeringen oksideres med luft, og da omdannes bly til blyoksid, som har et smeltepunkt på 884 grader celsius (°C). Ved temperatur over dette renner blyoksidet av, og sølv (og eventuelt gull) forblir tilbake i fast form og kan skilles fra smelten.

Denne prosessen er mer enn 3000 år gammel og kalles kupellasjonsprosessen; det betyr egentlig en prosess som foregår i en kopp.

En annen metode for fremstilling av sølv er cyanidprosessen. Anriket malm behandles med natriumcyanidløsning som i nærvær av oksygen (luft) løser metallisk sølv, sølvklorid og sølvsulfid i form av cyanokomplekset [Ag(CN)₂]^–. Sølvet blir deretter redusert fra løsningen med støv av sink eller aluminium. Det utfelte sølvet filtreres fra og smeltes til råsølv.

Trolig gjorde man allerede før vår tidsregning bruk av kvikksølv for å ekstrahere sølv av klær som var innvevd med sølvtråder. Det dannes da sølvamalgam, og kvikksølvet fjernes ved destillasjon. Den samme metoden er blitt brukt for å ekstrahere sølv fra malmer i moderne tid, særlig i Amerika.

Mesteparten av sølvet som nå produseres er et biprodukt ved fremstilling av andre metaller, spesielt bly og kobber, men også kobolt og gull. Fra sølvholdig råbly blir sølv anriket, enten ved Pattinsons prosess, oppfunnet i 1833 av Hugh Lee Pattinson (1796–1858), eller ved Parkes' prosess, oppfunnet i 1842 av Alexander Parkes (1813–1890).

Parkes' prosess er mest brukt. Smeltet råbly blir behandlet med sink, og sølvet går i løsning i sinkfasen. Denne flyter oppå blysmelten i form av et sinkskum som inneholder noe bly. Sinkskummet skilles så fra, og sink fjernes ved destillasjon i vakuum. Tilbake blir en bly–sølv-legering, og sølv skilles fra blyet ved kupellasjon.

Ved Pattinsons prosess benytter man seg av at bly og sølv danner en eutektisk blanding ved 2,5 prosent sølv (smeltepunkt 304 °C). Ved langsom avkjøling av en svakt sølvholdig blysmelte utskilles bare bly inntil den eutektiske sammensetningen er nådd. Det anrikede, sølvholdige blyet går så videre til kupellasjon.

Ved fremstilling av kobber inngår sølvet i anodeslammet fra elektrolyseprosessen. Anodeslammet behandles med svovelsyre, som løser alle metallene i slammet unntatt gull, sølv og platina. Disse blir så løst og skilt fra hverandre ved elektrolyse. Sølv fra prosessene ovenfor blir videre raffinert ved elektrolyseprosesser, slik at renhetsgrader opptil 99,995 prosent oppnås.

Verdens forbruk av sølv har de siste tiårene vært større enn bergverksproduksjonen. Dette innebærer at betydelige mengder sølv fås ved gjenvinning blant annet fra fotografiske fiksérbad, gamle mynter og annet.

I 2023 var samlet utvinning av sølv fra gruver 26 kt (26 000 tonn), en økning fra 18 kt i 2000. Tabellen nedenfor gir en oversikt over de mest betydningsfulle sølvproduserende land i verden i 2023. Verdiene er angitt i 1000 tonn (kilotonn, kt) og gjelder for produsert sølv fra gruver.

^{Kilde: Our World in data}

Det er to stabile isotoper av sølv:

• ¹⁰⁷Ag (51,84 prosent)
• ¹⁰⁹Ag (48,16 prosent)