salter

Salter forekommer i naturen både som faste mineraler og oppløst i vann. Mange salter forekommer naturlig som mineraler over store deler av Jorda. Viktige og vanlige eksempler på mineraler er halitt, gips og kalkstein. Konsentrasjonen av oppløste salter i naturen varierer mye i ulike stoffer, og er for eksempel mye mindre i ferskvann enn i saltvann.

I biologi er salter også viktige. For eksempel er fosfatsaltet hydroksyapatitt den viktigste bestanddelen i skjelettet til dyr. Salter oppløst i ulike kroppsvæsker er essensielle, blant annet for å regulere biologiske funksjoner og sende nervesignaler.

I industrien brukes salter hovedsakelig som utgangsstoffer for å lage andre kjemikalier. For eksempel benyttes natriumklorid (NaCl) for å produsere industrielt viktig klorgass (Cl₂) og lut (NaOH). Bergarten kalk består i hovedsak av kalsiumkarbonat, som er et salt, og er utgangspunkt for produksjon av sement.

Kunstgjødsel er også i stor grad en blanding av ulike salter som gjør næringsstoffer tilgjengelige i jord. Dette inkluderer blant annet kalium-, nitrat-, fosfat- og ammoniumsalter.

I mange legemidler er virkestoffet et salt. Dette gjøres blant annet fordi opptaket i kroppen øker ved at virkestoffet løser seg mer og raskere.

Veisalt består også av salter, typisk natriumklorid sammen med magnesiumklorid eller kalsiumklorid. Salt løst i vann senker vannets smeltepunkt, og fører til at isen smelter.

Salter dannes gjennom flere forskjellige kjemiske reaksjoner og prosesser. Viktige eksempler er reaksjoner mellom syrer og baser, reaksjoner mellom grunnstoffer og utfelling fra kjemiske løsninger.

Når en syre reagerer med en base, dannes det vanligvis et salt og vann. Et eksempel er dannelse av natriumklorid under reaksjon mellom natriumhydroksid (lut, NaOH) og saltsyre (HCl).

Saltet som dannes vil enten oppløses i vannet eller felles ut som et fast stoff. Hva som skjer avhenger av konsentrasjonen og hvor lettløselig saltet er. Et eksempel på utfelling er reaksjonen mellom bariumhydroksid og svovelsyre, der saltet bariumsulfat blir felt ut.

Salter kan også dannes gjennom en direkte reaksjon mellom metaller og ikke-metaller. For eksempel reagerer alkalimetaller direkte med halogener og danner salter, for eksempel kan kalium reagere med jod og danne kaliumjodid.

Salter opptrer aldri som enkeltmolekyler, men som et utstrakt ionegitter .

Salter er bygget opp av positivt ladede kationer og negativt ladede anioner, som er ordnet i et krystallgitter. Ionene kan ha ulik elektrisk ladning, men må opptre i et forhold som gjør at saltet som helhet blir elektrisk nøytralt.

Hvert kation er omgitt av et antall anioner, og hvert anion er omgitt av et antall kationer. Disse er arrangert symmetrisk, slik at hvert ion har en stabil posisjon i gitteret. Stabiliteten skyldes at ionet blir trukket like mye i alle retninger.

Salter har som regel høyt smeltepunkt, selv om verdien av smeltepunktet kan variere. De sterke ionebindingene i krystallgitteret gjør at det kreves mye energi for å bryte opp strukturen, og dette gjør at temperaturen må være høy for at saltet skal smelte. Salter som består av små ioner med stor elektrisk ladning har ofte ekstra høye smeltepunkter.

Salter får navn basert på hvilke kationer og anioner de er bygget opp av, med kationet først og anionet etterpå.

Enkle salter der ionene bare har én kjent oksidasjonstilstand navnsettes med navnet på kationet og anionet, der anionet får endelsen -id. For eksempel får stoffet MgBr₂ navnet magnesiumbromid. Enkelte anioner har egne etablerte navn, som sulfid og nitrid.

Salter av oksosyrer har navn som er koblet til syren de kommer fra. Dette er svært vanlige salter, som av og til er kjent under dagligdagse navn. Et eksempel er kaliumnitrat (KNO₃), bedre kjent som salpeter. Salpeter stammer fra salpetersyre (HNO₃). Det systematiske navnet tar utgangspunkt i navnet på ionet nitrat (NO₃^-). Andre vanlige fleratomige ioner som stammer fra oksosyrer er fosfat, karbonat og sulfat.

I noen salter forekommer grunnstoffer som kan opptre i ulike grader av oksidasjon. I slike tilfeller angis oksidasjonstrinnet med romertall etter kationet i navnet. Et eksempel på dette er FeCl₃, som får navnet jern(III)klorid.

Mange salter inneholder vann bundet i krystallstrukturen. Vi kaller disse saltene hydrater. Dette angis i formelen ved antall vannmolekyler per formelenhet, og i navnet ved hjelp av greske prefikser. Et eksempel på dette er kobber(II)sulfat pentahydrat (CuSO₄ · 5H₂O).

• kjemi
• ion
• ionebinding
• natriumklorid
• krystallgitter