Oksosyrer er syrer som inneholder ett eller flere oksygenatomer bundet til det syredannende grunnstoffet. Eksempler på oksosyrer er klorsyre (\(\ce{HClO3}\)), svovelsyre (\(\ce{H2SO4}\)), og fosforsyre (\(\ce{H3PO4}\)).

Faktaboks

Uttale

oksosyrer

Noen grunnstoffer danner flere oksosyrer. I så fall er syrestyrken størst for syren med høyest oksidasjonstall for det syredannede grunnstoffet.

Navnsetting

Man benytter tre systemer for navngiving av oksosyrer. Av disse systemene for navnsetting er A og C noe foreldet, men ennå i bruk.

A Syre og syrling

Den vanligste syren får endelsen syre føyd til det syredannende grunnstoffets navn, for eksempel klorsyre (\(\ce{HClO3}\)). Den syren som inneholder ett oksygenatom mindre, får endelsen syrling, for eksempel klorsyrling (\(\ce{HClO2}\)). Den som har to oksygenatomer mindre, får forstavelsen under- eller hypo-, for eksempel underklorsyrling (\(\ce{HClO}\)).

Dersom det eksisterer en syre med ett oksygenatom mer enn den vanligste syren, får denne forstavelsen per- eller perokso-, for eksempel perklorsyre (\(\ce{HClO4}\)), og peroksosvovelsyre (\(\ce{H2SO5}\)). Peroksosyrer inneholder en peroksogruppe –O–O–.

B Valens

Valens (oftest lik oksidasjonstall) angis for det syredannende grunnstoffet. De nevnte klorsyrene som er angitt da, betegnes klor(V)syre, klor(III)syre, klor(I)syre og klor(VII)syre.

C Orto og pyro

Syren som inneholder de fleste OH-grupper, betegnes med forstavelsen orto, for eksempel ortofosforsyre (\(\ce{H3PO4} = \ce{OP(OH)3}\)). Ved oppvarming avgir to molekyler ortosyre ett molekyl vann og går over i en vannfattigere pyrosyre, for eksempel \(\ce{H4P2O7}\). Ved avspaltning av enda ett molekyl vann dannes metasyren, for eksempel \(\ce{HPO3}\).

Les mer i Store norske leksikon