korrupsjon

Hva som er utilbørlig er ikke lovbestemt, og vil bero på rettens tolkning i det enkelte tilfelle. I strafferetten er det slik at det må foreligge en klar lovhjemmel før noen kan straffes. Høyesterett har derfor lagt til grunn at det må være høy terskel for hva som kan regnes som utilbørlig, og ikke reise tvil i det konkrete tilfellet for at handlingen skal være straffbar.

Høyesterett har lagt til grunn at det normalt må foreligge en ytelse og en motytelse, og at verdien av ytelsen må anses å være av varig art, slik at for eksempel en vinflaske eller en middag som fortæres på stedet ikke vil kunne rammes som utilbørlig, jf. dom av 5. september 2014 inntatt i Norsk Retstidende (Rt. 2014 s. 786).

Straffen for korrupsjon er bøter eller fengsel i inntil tre år. Medvirkning straffes på samme måte. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år, jf. § 388. Om korrupsjon gjelder et beløp på over 100 000 kroner, eller involverer offentlige myndighetspersoner som for eksempel politiansatte eller personer med særlige offentlige ombud, vil handlingen normalt bli regnet som grov.

Straffeloven § 389 har en beslektet strafferettslig bestemmelse om påvirkningshandel, som kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år. Denne bestemmelsen brukes der en utilbørlig fordel er gitt eller mottatt for å påvirke utføringen av en stilling, verv eller oppdrag.