reptiler

Lemmene er svært varierende utviklet. Hos noen er de forholdsvis svake, hos andre kraftige. Mange utdødde arter hadde store bakbein og gikk på to (bipede). Men det finnes arter med sterkt reduserte lemmer (noen øgler) eller helt manglende lemmer (slanger).

Hos enkelte vannlevende reptiler forandres lemmene til luffer (fiskeøgler, svaneøgler, havskilpadder).

Hos flygeøgler ble forlemmene til vinger. Tærne har alltid kraftige klør.

Halen er som regel lang. Den tjener som svømmeredskap hos enkelte vannformer. Hos de bipede dinosaurene støttet den kroppen under oppreist gange.

Hodeskallen er alltid sterkt forbeinet, med liten hjernekasse og stort kjeveparti. Ellers er den svært varierende utformet.

Hos enkelte er den helt stegal, det vil si uten andre åpninger enn øye-, øre- og neseåpninger. Hos andre finnes én (synapsida og parapsida) eller to (diapsida) åpninger i kinnregionen bak øyet. Dette danner grunnlag for systematisk inndeling i underklasser. De har bare én enkelt leddknute i bakhodet, i motsetning til amfibier og pattedyr som har dobbelt leddknute.

Underkjeven består av en rekke knokler og er leddforbundet med kvadratbenet, quadratum, i overkjeven. Tallrike, oftest kjegleformede, ensartede tenner er festet enten på siden eller på toppen av kjevebenet, eller i fordypninger (alveoler).

Nye tenner dannes til erstatning av de gamle hele livet. Hos enkelte arter kan tennene helt (nålevende skilpadder og enkelte flygeøgler) eller delvis (enkelte utdødde dinosaurer) erstattes av et nebb.

Hudens sterkt fortykkede hornlag, som danner skjell eller plater, skiftes fra tid til annen (hudskifte). Noen har beinplater i lærhuden, hos enkelte danner de et mer eller mindre sammenhengende beinpanser (skilpadder, enkelte fossile øgler). Huden er fattig på kjertler.

Hjernen er liten, men både store- og lillehjernen er bedre utviklet enn hos amfibier og fisk.

Sanseorganene er velutviklet. Sprøytehullet (opprinnelig første gjellespalte) er omdannet til indre øre og eustachisk rør. Trommehinnen er bare ubetydelig senket under hudens overflate og er beskyttet av en lav hudfold – et slags ytre øre. Bare én øreknokkel (stapes) finnes.

Øynene har øyelokk både på over- og undersiden av øyet, det nederste kan skyves foran øyet (blunking). Hos gekkoer og slanger er øyelokkene sammenvokst og gjennomsiktige. De danner således en ekstra beskyttende hinne foran øyet. Hos kameleoner er det bare en liten spalte foran pupillen.

Hjertet har to forkamre og to ufullstendig atskilte hjertekamre (hos krokodiller er de helt atskilte). Lungene har en mer eller mindre svampet bygning.