gekkoer

Gekkoer er forholdsvis små med en kroppslengde på 35-100 millimeter. Halen kommer i tillegg. Tokay regnes som den største arten. De har en kompakt kroppsbygning, myk hud og som regel korte bein. Flertallet av artene har kjedelige farger. Gekkoene har store øyne som er dekket av en gjennomsiktig hinne, i likhet med slanger. De fleste artene har rue hefteskiver på undersiden av tærne, som gjør at de kan løpe på glatte vegger, vindusruter og på undersiden av tak. De kan kaste av seg halen hvis de blir angrepet.

Av de over 950 artene, finnes det sju i Europa. Halvfingergekkoen (Hemidactylus turcicus) og murgekkoen (Tarentola mauritanica) ervanlige i middelhavslandene. Halvfingergekkoen er også innført til Amerika og finnes i dag over det meste av USA og deler av Mexico.

Gekkoer skjuler seg ofte i menneskeboliger om dagen, mens de om natten driver intens jakt på insekter, edderkopper og andre kryp, ofte ved utelys. De utrydder mange skadeinsekter og er dermed nyttedyr for mennesker. Likevel blir de ofte drept av mennesker som tror at de er giftige. Enkelte arter som lever i skogen kan også spe på kosten med frukt og nektar. Kannibalisme forekommer også. En gruppe, flygegekkoer, har langs siden av kroppen en hudfold, som kan brukes som fallskjerm. Disse ble tidligere klassifisert som egen slekt, men i dag regnes de som medlemmer av den store slekten Gekko.

Gekkoene har stemmebånd og tilhører et fåtall av reptiler som kan produsere lyder og som bruker lyd til kommunikasjon. Navnet gekko er en etterligning av lyder dyrene kan lage.

Gekkoer legger vanligvis to runde egg med kalkskall som i utgangspunktet er myke, men blir senere harde. Partenogenese er kjent hos noen få arter. Disse er triploide, og forholdet har trolig oppstått gjennom hybridisering.

• øgler
• reptiler