Partenogenese er når en organisme formerer seg ved å lage nye individer fra eggceller (hunnlig kjønnscelle) som ikke er befruktet. Det betyr at en hunn kan få barn uten at en hann er involvert. Partenogenese er derfor en form for ukjønnet formering. Partenogenese kommer fra det greske ordet for jomfru og blir også kalt jomfrufødsel. De nye individene blir genetisk lik moren.
partenogenese
Organismer med partenogenese
Komodovaraner har vist seg å kunne formere seg ved partenogenese når hanner ikke er tilgjengelige for paring. Dette ble observert i to zoologiske hager i England i 2006 og publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Partenogenese forekommer regelmessig i livssyklusen hos en del planter og dyr, enten alene eller skiftevis med kjønnet formering (heterogoni). Hos apomiktiske planter som marikåpe og løvetann fører partenogenese til nye individer med diploid kromosomtall.
Partenogenese forekommer innen mange grupper av dyr som insekter, fisk og krypdyr. Hos en del arter er partenogenese en strategi for å øke antall individer raskt når forholdene er gunstige uten å være avhengig av hanner, for eksempel hos bladlus på våren. Partenogenese kan også skje fordi det er mangel på hanner som kan befrukte eggcellen, slik man har sett hos blant annet hai i akvarium. Partenogenese hos pattedyr er ikke påvist i naturen.
Mekanisme og typer partenogenese
Ved kjønnet formering smelter to kjønnsceller sammen for å bli et nytt individ. Ved partenogenese skjer ikke dette og eggcellen utvikler seg på egenhånd. Men eggcellen har vanligvis kun halvparten av de kromosomene som trengs for å lage et nytt individ (den er haploid). Et levedyktig individ består som regel av diploide celler, altså to sett kromosomer. Partenogenese kan skje både med haploide egg (etter meiose) og med diploide egg (uten meiose eller en modifisert meiose).
Diploid partenogenese
Når kjønnscellene lages i meiosen, blir antall kromosomer redusert til halvparten av det som vanlige kroppsceller har (meiose kalles også reduksjonsdeling). Kroppscellene kalles diploide og kjønnscellene haploide. Ved ameiotisk partenogenese skjer ikke meiose. Uten meiose reduseres ikke antallet kromosomer til halvparten, og man får et diploid egg som inneholder to sett kromosomer. Det diploide egget utvikler seg til et nytt individ og blir genetisk helt lik moren, altså en klon. Dette kalles også ameiotisk partenogenese.
Denne formen for partenogenese finnes hos mange arter av flatorm, hjuldyr, krepsdyr og insekter. Bladlushunnene formerer seg vår og sommer ved diploid partenogenese. Om høsten opptrer både hanner og hunner. De befruktede eggene overvintrer og utvikles neste vår til partenogenetiske hunner.
Dersom meiosen skjer, kan eggcellen allikevel få fullt kromosomsett (bli diploid) ved å smelte sammen med en polcelle som er en celle som har blitt til overs etter meiosen. Denne formen for partenogenese finnes hos mange haier, slanger og øgler, og en del virvelløse dyr som pinnedyr (en type insekt), vannlopper og rundormer.
Haploid partenogenese
Har derimot meiosen ført til at eggcellen er blitt haploid og den ikke smelter sammen med en polcelle, får vi haploid partenogenese.
Haploid partenogenese forekommer hos hjuldyr (som har en del arter der hanner er ukjente) og hos enkelte leddyr, for eksempel sosiale insekter (bier, veps, maur) samt noen midd og skjoldlus.
Ubefruktede egg hos honningbien utvikles til hanner, befruktede egg blir til arbeidsbier eller dronning avhengig av ernæring. Hos årevingene fører haploid partenogenese til at en hunn er nærmere beslektet med sin søster enn med eventuelle døtre. Derfor er arbeiderne hos maur og bier faktisk tjent med at de selv er sterile og heller hjelper sin mor med å frembringe flere søstre. Dette fremmer naturlig nok samarbeid og dermed fremveksten av sosiale samfunn vi finner hos bier og maur (se sosiale insekter).
Kunstig partenogenese
Kunstig partenogenese er resultat av at ubefruktede eggceller stimuleres til utvikling ved mekanisk eller elektrisk irritasjon eller kjemisk påvirkning, for eksempel med enzymer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.