Foto av edderkopp i nett
Korsedderkopp er en vanlig edderkopp i Norge. Den finnes ofte i hager og i hus.
Foto av edderkopp i nett
Lisens: CC BY SA 3.0
Misumena vatia
Hos de typiske krabbeedderkoppene er de to forreste benparene tydelig lengre og kraftigere enn de to bakre, og alle står rett ut som hos en krabbe. De beveger seg også sidelengs.

Edderkopper er en orden i klassen edderkoppdyr. Det er i alt beskrevet nærmere 50 000 arter edderkopper, og 641 er påvist i Norge.

Faktaboks

Etymologi

av latin aranea, ‘edderkopp’

Ordet edderkopp er dannet av edder, 'gift' og kopp, kanskje av latin cuppa, 'beger'.

Edderkopper har en todelt kropp. De har fire par bein, to gripetenger, to munnføtter og vanligvis åtte punktøyne. Hunnen er som regel større enn hannen.

Edderkopper er ikke insekter. Begge er store grupper av leddyr, men de tilhører ulike utviklingslinjer. Mens insektene har tredelt kropp og tre par bein, har edderkoppene todelt kropp og fire par bein.

Nesten alle edderkopper har gift, men bare noen svært få er giftige for mennesker.

Edderkoppene har spinnkjertler som de bruker til å lage edderkoppsilke, også kalt spindelvev. Spindelvevet bruker de på forskjellig vis. Alle spinner sikringstråd når de beveger seg, og mange lager fangstnett. Nettet kan også brukes til å beskytte eggene eller kle ganger i jorden. Noen bruker spinnet til transport ved at de svever på spinnet med vinden.

Læren om edderkopper kalles araknologi. Angst for edderkopper kalles araknofobi.

Beskrivelse

Blomsteredderkopp
Så godt som alle edderkopper er rovdyr. Noen edderkopper sitter i vegetasjonen, eller i blomster, og venter på byttedyr.
Av /Artsdatabanken.
Lisens: CC BY 3.0

Edderkopper. 1) Edderkoppen kaster ut brotråden. 2) Bakkroppspissen av edderkopp. 3) Korsedderkoppens nett. 4) Utfôret jordgang med hengslet lokk hos en amerikansk fugleedderkopp. 5) Boklunge med åndeåpning nederst til venstre. 6) Kamformede klør på bein. 7) Edderkopphode.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kroppen er delt i to avsnitt skilt av en kort, tynn stilk (pedicel). Bakkroppen (abdomen) er uleddet, bløt og kan utvides. Forkroppen (cephalothorax) er innesluttet i et forholdsvis hardt kitinskall, der ryggsiden kalles carapax og buksiden sternum. Mellom carapax og sternum har edderkoppene gripetenger, munnføtter, gangbein og munn.

Forkroppen (cephalothorax)

I fremre del av carapax har edderkoppene åtte punktøyne, hos noen arter seks. Disse er fordelt på to rekker. Øynene er svært forskjellige fra fasettøynene til insekter, og deres størrelse og innbyrdes plassering spiller en viktig rolle for å bestemme de ulike familiene. Edderkopper mangler antenner og følere.

Under fremste del av carapax finner vi to kraftige nedadrettedde gripetenger (chelicerae). Dette er edderkoppenes angreps- og forsvarsvåpen. Ytterst på gripetengene finnes en bevegelig, spiss klo. Denne kloen er hul og forbundet med en giftkjertel.

Like bak gripetengene har edderkoppene et par munnføtter (pedipalper), hver med seks ledd. Hos voksne hanner er disse modifisert som sekundære kjønnsorganer og spiller en viktig rolle ved paringen.

Bak munnføttene sitter de fire parene med gangbein. Hvert bein består av sju ledd og klør. Beina er hule og væskefylte, og selv om de er utstyrt med muskler, skyldes mye av beinas bevegelse hydraulisk trykk ved at væske pumpes ut og inn.

Bakkroppen (abdomen)

På undersiden av bakkroppen finnes en tversgående, bøyd linje kalt epigastralfolden. Utformingen av hunnens kjønnsåpning (epigynum), som ligger like foran denne folden, er den viktigste karakteren for å artsbestemme hunner.

På bakkroppen finnes også spalteåpninger som fører inn til edderkoppenes spesielle respirasjonsorgan, boklungene. Disse har fått sitt navn fordi flere lag med blodfylt vev er stablet oppå hverandre som sidene i en bok. Mellom lagene sirkulerer luften og oksygen tas opp av blodet. De fleste arter har ett par boklunger. I tillegg til boklungene har de fleste edderkopper også et system av ånderør eller trakéer på samme måte som insektene. Utformingen av respirasjonsorganene varierer innen de forskjellige gruppene av edderkopper.

Forskjell på edderkopper og insekter

Edderkopper er ikke insekter. Tabellen nedenfor viser noen av de viktigste forskjellene mellom gruppene.

Insekter Edderkopper
Kropp 3-delt 2-delt
Bein 3 par 4 par
Vinger Hos de fleste Mangler
Øyne Fasettøyne 8 eller 6 punktøyne
Kjever Velutviklet Har chelicerer (gripetenger) med giftkjertler
Følere Velutviklet Mangler; pedipalper (munnføtter) brukes som følere
Antenner Velutviklet Mangler

Levevis

Foto av Micrommata virescens

Arten Micrommata virescens har en vid utbredelse. Den finnes fra Vest-Europa til Japan og er også påvist i Sør-Norge.

Av /KF-arkiv ※.
Foto av svart enke

Bildet viser en svart enke, en svært giftig edderkopp. På undersiden av kroppen har den et karakteristisk rødt, timeglassformet merke.

Foto av svart enke
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Med unntak av den planteetende arten Bagheera kiplingi, er alle kjente edderkopper rovdyr. Edderkopper opptar bare flytende næring, så de gnager i stykker byttets bløte deler, oppløser dem med spytt og opptar væsken ved hjelp av den muskuløse sugemagen. Midttarmen, «ringmagen», har flere blindsekker, så dyrene kan fylle seg med store mengder føde og utholde lengre faste.

Edderkoppnett

På bakkroppens bukside, nær spissen, sitter to-tre par spinnevorter. Fremre og bakre par er todelte, meget bevegelige og kan «pendle» over underlaget under spinningen. I spissen av vortene er tuber og tapper.

Edderkoppene har syv forskjellige typer spinnekjertler, og silketrådene kan være både tørre og klebrige. De er som et perlekjede med klebrige perledråper på en tråd. Hos en gruppe edderkopper finnes foran vortene et lite organ, cribellum, med flere tusen spinnetuber som avgir en blå tråd av utrolig finhet. Elektronmikroskopiske undersøkelser har vist at enkelttrådene har en tykkelse på 0,000 015 mm.

Ved hjelp av kamformede klør og spesielle hår på bena drar edderkoppene silken frem, tvinner og ordner trådene til forskjellig formål. Spinneevnen bruker de på forskjellig vis. Alle spinner sikringstråd når de beveger seg, men ikke alle lager fangnett. Mange spinner retrettspinn til bruk under hvile, hudskifte eller overvintring Eggene omgis med spinn, enten festet til underlaget, opphengt i en tråd eller edderkoppene bærer eggspinnet med seg.

Transport ved hjelp av tråd

I vind oppsøker mange edderkopper et høyt sted, vender hodet mot vinden og kaster ut tråd inntil denne fester seg etsteds lenger borte. Edderkoppene kan på denne måten lage bro over små kløfter, vannløp og lignende. På samme måte spinner mange edderkopper, særlig unge, en flygetråd: Når tråden er så lang at den bærer dyret i vinden, slipper det taket i underlaget og kan føres langt av sted. Takket være flygetråden er edderkopper ofte de første dyr til å kolonisere nytt, jomfruelig land. De første dyr som ankom de størknete lavaflatene etter det voldsomme vulkanutbruddet på Krakatau i Indonesia i 1883 var edderkopper. Det samme har blitt observert på øyer i Bahamas etter orkaner og flodbølger som har utradert dyrelivet fullstendig.

Ulike typer

Edderkoppenes fangnett er av forskjellige typer: volumspinn, teppespinn, traktspinn og hjulspinn.

Limsnørespinn er en spesiell type av volumspinn, hvorfra rekker av tråder går ned til marken. Trådene er bare klebrige nederst, hvor de lett brytes av. Hvis krypende smådyr festner til limtråden, trekker edderkoppen byttet opp i nettet som en fisker trekker inn snøret.

Andre edderkopper kaster slynger av klebrig spinn over byttet for å fange det, mens korsedderkoppen pakker byttet som er fanget i nettet inn i et stramt silkespinn. Noen edderkopper graver ganger i jorden og kler dem innvendig med silke. Flere fugleedderkopper og andre arter forsyner også utgangen med et hengslet lokk. Vannedderkoppene lager et horisontalt teppespinn mellom planter nede i vannet og bringer luft ned under teppet så dette danner en dykkerklokke.

Formering

Spermiene produseres i kjønnskjertler inne i bakkroppen og presses ut gjennom kjønnsåpningen. Hannen spinner et lite nett der spermiene blir avsatt. Deretter trekker den spermiene opp i munnføttenes oppsvulmede, hule endeledd. Noen bruker bare én av munnføttene, andre begge. I neste omgang overføres så spermiene fra munnføttene til hunnens kjønnsåpning, der hun tar dem opp og lagrer dem for senere befruktning.

Edderkopphannen er gjerne mindre enn hunnen, og det hender hunnen fortærer hannen etter paringen. Hannen er meget forsiktig når den nærmer seg en hunn, ofte prøver den om hun er villig ved å riste i nettet hennes på en bestemt måte. Hos andre edderkopper forekommer spesielle paringsdanser. Noen edderkopper har dverghanner som gjerne sitter på hunnen og er mindre utsatt for angrep fra andre dyr.

Økologi

Etter et overslag finnes det ca. 180 000–600 000 edderkopper per dekar vanlig gressmark i England, og trolig spiser de da flere insekter enn alle landets fugler til sammen. Selv om masser av edderkopper fortæres av fugler, spissmus og andre dyr, spiller sikkert de overlevende en større rolle i naturen enn alminnelig antatt.

Gift

Edderkoppenes gift er dødelig for insekter og andre smådyr. Alvorlig giftvirkning hos mennesker er sjelden på våre breddegrader. Beryktet er noen sørlige arter i slekten Latrodectus: karakurten (Sør-Russland), malmignatten (middelhavsområdet), sort enke (Nord-Amerika), foruten diverse tropiske arter. I Nord- og Sør-Amerika finnes flere arter i slekten Loxosceles, blant annet Loxoceles reclusa. De lever tett innpå mennesker og er kjent for sine giftige bitt.

Noen eksempler på norske arter

  • Myredderkoppen blir over to centimeter lang og lever ved vann. Den er lett gjenkjennelig på de brede, gulaktige stripene som strekker seg bakover på hver side av bakkroppen.
  • Korsedderkoppen er en annen stor edderkopp, som mange har stiftet bekjentskap med. Den er en stor hjulspinner som har fått navnet sitt fordi de hvite prikkene på ryggen danner et kors. Den opptrer ofte i hager og i hus.
  • Kjeveedderkoppene er langstrakte, slanke edderkopper.
  • Krabbeederkoppene kan best kjennes på at de beveger seg sidelengs som krabber, derav navnet. De sitter ofte i blomster og venter på byttet.
  • Mange hoppeedderkopper har sterke farger. De hopper på byttet, og har særdeles store øyne fremst på et tilnærmet firkantet hode.

Kulturhistorie

I de fleste samfunn vekker edderkoppen en viss avsky og engstelse. Den sterkeste formen er araknofobi, redsel for edderkopper.

Opp gjennom historien har edderkoppen blitt tillagt en rekke egenskaper og symbolske betydninger. For de gamle grekerne var edderkoppen attributt til Athene, som den som vever verden, og til de tre gudinnene moirene som spinner skjebnen. For romerne skal edderkoppen ha stått for skarpsinn, hell og lykke. Innen kristendommen har edderkoppen symbolisert djevelen som fanger synderne i sitt garn.

Edderkopper i litteraturen

Systematisk oversikt

Følgende familier er påvist i Norge:

Famillie Navn i dagligtale
Agelenidae Traktedderkopper
Amaurobiidae Vinduedderkopper
Anyphaenidae Summeedderkopper
Araneidae Hjulspinnere
Chiracanthiidae Sabeledderkopper
Clubionidae Sekkeedderkopper
Corinnidae Tremoseedderkopper
Cybaeidae
Dictynidae Ullspinnedderkopper
Gnaphosidae Flatbukedderkopper
Hahniidae Rekkevevere
Linyphiidae Mattevevere og dvergedderkopper
Liocranidae Nattjegeredderkopper
Lycosidae Ulveedderkopper
Mimetidae Kannibaledderkopper
Miturgidae Katteedderkopper
Nesticidae Grotteedderkopper
Oecobiidae
Oonopidae Danseedderkopper
Oxyopidae Gaupeedderkopper
Philodromidae Trespringere
Pholcidae Langbeinedderkopper
Phrurolithidae Kvikkjegere
Pisauridae Rovedderkopper
Salticidae Hoppeedderkopper
Segestriidae Hoggormedderkopper
Sparassidae Jegeredderkopper
Tetragnathidae Kjeveedderkopper
Theridiidae Kamfotedderkopper
Theridiosomatidae Strålenettedderkopper
Thomisidae Krabbeedderkopper
Titanoecidae Prikkete steinedderkopper
Uloboridae Trekantspinnere
Zoridae
Zoropsidae

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Arthropoda leddyr
Klasse Arachnida kongrodyr, edderkoppdyr
Orden Araneae edderkopper

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Artsdatabanken-ID
42
GBIF-ID
1496