Josefus

Da den første jødiske krigen mot romerne brøt ut i år 66 evt. ble Josefus, ifølge selvbiografien, sammen med to andre prester sendt fra Jerusalem for å ta kommandoen over jødene i Galilea, og bevare roen mellom ulike grupper der (Vita 7). De forskanset seg i byen Jotapata, som allerede i år 67 evt. ble erobret av den romerske generalen Vespasian (keiser 69–79) etter harde kamper og langvarig beleiring. Flere tusen jødiske opprørere, seloter, ble drept eller solgt som slaver. Ifølge Josefus' egen beretning valgte en gruppe på 40 overlevende jøder å begå selvmord, gjennom å ta hverandres liv. Rekkefølgen skulle bestemmes ved loddtrekning. Josefus skal ha vært én av de to siste som var i live, og de skal så ha overgitt seg til romerne.

Josefus ble tatt til fange, men ikke henrettet. Ifølge ham selv skal det ha vært fordi han forutså at Vespasian ville bli romersk keiser. Vespasian nyttiggjorde seg Josefus' språkmektighet og brukte ham som tolk. Da spådommen slo til, og Vespasian virkelig ble utnevnt til keiser i 69 evt., ble Josefus satt fri. Begrunnelsen skal ha vært at Vespasian anså hans spådom som gudegitt.

Josefus valgte deretter å følge Vespasians sønn, Titus, gjennom resten av krigen mot jødene. Han overvar beleiringen av Jerusalem fra romernes side. Etter jødenes nederlag, Jerusalems ødeleggelse og tempelets brann, bosatte han seg i Roma. Titus gjorde ham til romersk borger, og han endret sitt navn til Flavius, etter Vespasians slekt. Han ble også tildelt en pensjon, og hadde i tillegg skattefrie inntekter fra en eiendom i Judea. Dette gjorde det mulig for ham å forsørge en hel famile med sitt forfatterskap. Josefus skal ha vært gift fire ganger, og han fikk fem sønner.

Josefus skrev flere kjente verk som står igjen som viktige historiske kilder for å forstå antikk historie.

Josefus er også den første ikke-kristne forfatter som nevner Jesus. I Jødenes gamle historie 18.3.3 finner vi teksten som kalles Testimonium Flavianum, der Jesus omtales som en mulig Messias, og i 20.9.1 nevnes Jakob, Jesu bror. Også her kalles Jesus Messias.

De aktuelle setningenes opprinnelse har gjennom alle tider vært sterkt omstridte. De fleste forskere er i dag enige om at en kjerne i disse tekstene stammer fra Josefus, men at ordlyden kan være blitt endret av kristne skrivere i ettertid. Den samme boken nevner også Johannes døperen (18.5.2.). Disse tekstene har gjort at Jødenes historie har hatt, og har, en langt større betydning innen kristendommen enn innenfor jødedommen.

Josefus' verker er ikke basert på moderne kildegransking og objektivitet. Hans fortelling om jødenes tidlige historie ble skrevet i en tid da ingen stilte spørsmål ved fremstillingene i Det gamle testamentet og Tanakh. Myter og undere presenteres som fakta. Arkeologi var ennå ikke blitt et fag. Hans egen situasjon, hvor han først sto på jødisk side under krigen og deretter gikk over til romerne, betyr også at man må lese hans beskrivelser og påstander med det i tankene. Forskere er derfor ikke alltid enige om hvorvidt han kan kalles en pålitelig kilde, og det avhenger av hva man ønsker å bruke hans verker til.

Fortellingen om jødenes historie er i stor grad basert på bibeltekstene, Aristeas 1s tekster (fra 200–tallets Egypt), samt Makkabeerbøkene. Hans fremstillinger av historien stemmer ikke alltid overens med moderne forsknings syn på hvordan Det gamle Israel tok form og hvordan de ulike kongene hersket.

Men hans beskrivelser av forholdene i landet, i Jerusalem, i tempelet, og mellom de ulike jødiske gruppene bygger på en blanding av personlige erfaringer og samtidige kilder. Forholdet til romerne må han også ha hatt god oversikt over. Når det gjelder skyldspørsmålet om hvem som satte i gang den ødeleggende krigen mot romerne, så gir Josefus et klart inntrykk av at det hovedsakelig var seloter og sikariere, og ikke presteskapet og overklassen, som var pådriverne. Riktigheten av dette er ikke lett å bedømme i dag. Mange mener at også overklassen og presteskapet ønsket å frigjøre seg fra romerne og romersk kultur.

Hans fortellinger om de store offentlige praktbyggverkene som ble bygget i tiden under romerne, både i Jerusalem og i resten av landet, har latt seg bekrefte. Det har skjedd gjennom utgravninger i Herodium, Masada, Antoniaborgen i Jerusalem og flere andre steder. Utgravninger der tempelet sto (Tempelhøyden) er ikke mulig, men det foretas større utgravninger langs hele den sydlige muren rundt plassen.

Jødenes historie har tradisjonelt ikke inngått i rabbinernes undervisning. Men blant jødiske akademikere, og mange vanlige lesere, er Den jødiske krig i dag en viktig del av studiet av hva som førte til tempelets brann og tempelkultens opphør. Israelere kan lese om steder de selv kjenner. Josefus' beskrivelse av Masadas beleiring og fall, og arkeologiske utgravninger som bekrefter deler av denne historien, er blitt en del av mange jødiske israeleres selvforståelse. Enkelte kan identifisere seg både med makkabeerne og med opprørerne som bekjempet romerne.

Blant jøder foregår det diskusjoner rundt Josefus’ rolle og karakter både offentlig og privat. Noen anser ham som en forræder som gikk over til romersk side, mens andre vektlegger at han bidro til å øke kunnskapen om jødisk kultur blant ikke-jøder i Romerriket.

Moderne forskere som studerer de toneangivende grupperingene på denne tiden, fariseerne , saddukeerne og esseerne , må lese Josefus' bøker i tillegg til å studere andre skriftlige og arkeologiske kilder. Alle Josefus' overleverte skrifter finnes i oversettelser til moderne europeiske språk, også på norsk. Flere ligger i dag også til fri benyttelse på internett.

• Den jødisk-romerske krig
• Jødenes tidlige historie
• Romerriket
• keisere i Romerriket
• Jerusalem – tempel
• prest – i jødedommen
• Kohen
• Jerusalem – i jødedommen
• Masada
• Tempelhøyden

• Josephus: The Essential Writings. A Condensation of Jewish Antiquities and The Jewish War. Oversatt og redigert av Pauls L. Maier.Kernel Publications, Grand Rapids, U.S.A. 1991.
• Josephus: New Complete Works of Josephus Flavius. Oversatt av William Winston (1737). Kommentert av Paul L. Maier. Kernel Publications. Grand Rapids. 1999/2016.
• Josefus: Carta´s Illustrated. The Jewish War. Oversatt av William Winston (1737), illustrert med moderne oversikter, fotografier og arkeologiske funn. Carta, Jerusalem 2016.
• Josefus: Hovedverk. En forkortelse av Den jødiske oldtidshistorie og Den jødiske krig. Redigert av Paul. L. Mayer. Bokklubben 1999.
• Josefus: Den jødiske krig. Oversatt og gjendiktet av Bente Lassen. Thorleif Dahls kulturbibliotek. Aschehoug 2002. Tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket.