Orkla

Nedbørfeltet er 3053 kvadratkilometer stort, og elva er 172 kilometer lang. Orkla mangler sjøer og vann i sitt løp til flomdemping, og plutselige flommer kan skape store skader.

De største sideelvene er fra vest Inna, Byna, Grana og Resa og fra øst Ya og Svorka.

Elva begynner i fjellsjøen Orkelsjøen øst i Oppdal kommune i Trøndelag, går østover innom Innerdalen i Kvikne i Tynset kommune (i Innlandet fylke), svinger mot nordvest inn i Trøndelag på ny og renner gjennom Orkdalen til Trondheimsfjorden ved Orkanger.

Øverst renner Orkla gjennom høyfjell med fjellbygder. Ved Ulsberg i Rennebu skjærer elva seg ned i en dyp, trang dal som etter hvert vider seg ut og flere steder lager en vid, flat elveslette med gode jordbruksbygder.

I dagligtale brukes navnet Orkdalen oftest om dette brede dalføret fra Rennebu gjennom Meldal og Orkland til fjorden. Dalføret er relativt tett bosatt, særlig den nederste delen med tettstedet Orkanger/Fannrem.

Orkla er utbygd i fem kraftstasjoner, samlet i eierselskapet Kraftverkene i Orkla:

• Litjfossen (75 MW)
• Ulset (35 MW)
• Brattset (80 MW)
• Grana (75 MW)
• Svorkmo (55 MW)

Samlet midlere årsproduksjon er 1371 GWh. Foruten regulering av Falningsjøen (873–825 moh.; 125 millioner m³) og Store Sverjesjøen (873–868 moh.; 7 millioner m³) er det dannet to magasiner ved oppdemminger i Innerdalen (Innerdalsvatnet, 813–778 moh.; 150 millioner m³) og i Nerskogen (Granasjøen, 650–610 moh.; 144 millioner m³). Den samlede magasinkapasitet er cirka 426 millioner m³.

En tilpasset vannslipping (miljøbasert vannføring) gjennom kraftstasjonene sommer og vinter, med forholdsvis stor vannføring med myke vannføringsendringer i hvordan kraftverkene driftes (del av konsesjonsvilkårene), gjør at Orkla er ei god elv for fiske av laks og sjøørret. Fangsten i 2020 var 28 tonn laks, noe som gjorde at Orkla da var landets tredje største lakseelv. Orkla ble også innlemmet blant de nasjonale laksevassdragene i 2007.

Det var strid om utbyggingen av Orkla, særlig om neddemmingen av Innerdalen. Største reguleringshøyde er 35 meter, og vannmagasinet har en samlet høyde på 55 meter.

Innerdalen var en usedvanlig frodig og botanisk rikholdig dal, mest brukt til sauebeite, men også velegnet til jordbruk. Dette var medvirkende til at landbruksinteresser, blant annet Landbruksdepartementet, stilte seg negativ til utbygging. Etter utbyggingsvedtaket i 1978 ble det arrangert aksjoner i Innerdalen, blant dem «Grønn aksjon». Den lokale motstanden mot denne utbyggingen var større enn i noen annen vassdragssak, uten at det påvirket stortingsvedtaket.

Filmregissøren Oddvar Einarson laget dokumentarfilmen Prognose Innerdalen om motstanden mot vannkraftutbygging i 1981.

• Miljøbasert vannføring
• Vannkraft
• Trøndelag
• Oppdal