Lucia (helgen)

En av de viktigste fortellingene om Lucia finner vi i Den gylne legende av Jacobus av Voragine. I denne fortellingen leder Lucias tro til at hennes syke mor blir helbredet. Lucias mor har spart lenge til datterens medgift, men Lucia vil heller gi medgiften til de fattige. Da forloveden hennes oppdager det, overgir han henne til den romerske guvernøren Pascasius. Pascasius oppfordrer henne til å ofre til den romerske statens guder, men Lucia nekter og sier at «Å besøke de fattige og å komme dem til hjelp i deres nød er et offer som behager Gud».

Under diskusjonen med Pascasius truer han henne med å føre henne til et bordell for at Den hellige ånd skal forlate henne. Men Lucia svarer at dersom Pascasius lar henne bli krenket på denne måten, vil hennes jomfruelighet bare fordobles, fordi det skjer mot hennes vilje.

Pascasius sender bud på bordelleierne, som kommer for å hente Lucia. Når de forsøker å flytte henne, greier de det ikke fordi hun blir overnaturlig tung, noe fortellingen beskriver som Den hellige ånds inngripen. Pascasius forsøker å få flyttet Lucia med mange forskjellige metoder, men lykkes ikke. Til slutt blir hun stukket ned med sverd og drept.

Da keiserens menn oppdager hva Pascasius har gjort, pågriper de ham og fører ham til Roma, hvor han blir dømt til døden.

Ifølge fortellingen ble Lucia begravet på samme sted hvor hun ble drept, og det ble bygget en kirke på stedet.

En sen legende forteller at en ung hedning var betatt av Lucias vakre øyne. Hun rev da øynene ut og sendte dem til ham for å unnslippe hans tilnærmelser. Den unge mannen ble frelst, mens Lucia fikk enda vakrere øyne til erstatning. I kunsten blir derfor Lucia ofte avbildet med et ekstra par øyne.

Lucia har en viktig rolle i Dante Alighieris berømte diktverk Den guddommelige komedie. I diktet møter man Lucia tre ganger: i Helvete, ved inngangen til Skjærsilden og i Paradis. Dante plasserer Lucia i Paradis, altså i himmelen, på motsatt side av Adam og høyest av alle helgener etter jomfru Maria og hennes mor, Anna.