Sicilia

Geologisk danner Sicilia en fortsettelse av Appenninene og Atlasfjellene. I øst ligger Europas høyeste, aktive vulkan, Etna, 3323 meter over havet. På grunn av et sprekkesystem langs kysten er det her stor seismisk aktivitet, og området har vært rammet av flere store jordskjelv, blant annet det store jordskjelvet i Messina i 1908. Kystsletta er generelt smal; eneste større lavlandsområde er Cataniasletta sør for Etna.

Sicilia har typisk middelhavsklima. Skog utgjør bare en mindre del av landarealet og finnes hovedsakelig i fjellene. Dyrelivet består av blant annet kaniner, sørharer, hulepinnsvin, rever og villkatter, flaggermus, gribber, glenter og dvergørner. Av reptiler finnes skilpadder, gekkoer, firfisler med flere.

Befolkningen er en blanding av tallrike folkeslag som gjennom tidene har bosatt seg på øya: fønikere, grekere, romere, arabere, spaniere og andre. Bosetningen er i stor grad konsentrert til kystsletta og byene.

Sicilia har høyere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i Italia. En stor andel unge sicilianere har emigrert til andre deler av Italia eller til utlandet for å søke arbeid. Samtidig har Sicilia blitt en innfallsport til Europa for et stort antall flyktninger og illegale innvandrere fra Midtøsten og Nord-Afrika.

Med kunstvanning dyrkes appelsiner, sitroner og mandariner, dessuten oliven, mandler, grønnsaker og vindruer. På Cataniasletta dyrkes hvete og mais. Sicilia har høyere andel av befolkningen som er ansatt innen primærnæringene enn i Italia for øvrig. Investeringene i landbruket har økt i den senere tid, og produksjonsnivået holder seg stabilt, mens etterspørselen etter arbeidskraft er redusert på grunn av mekanisering og automatisering.

Sicilia har betydelig vinproduksjon og er den fjerde største vinproduserende regionen i Italia. Produksjonen av vin på Sicilia er på over fire millioner hektoliter årlig, og Sicilia er den regionen i Italia med det største arealet med vinmarker (omtrent 118 000 hektar).

Industrien domineres av petroleums–tilknyttet virksomhet og foredling av råvarer fra landbruket, men det finnes også saltutvinning, tekstil– og kjemisk industri og skipsbygging.

Sicilia har den største fiskeflåten i Italia. Den viktigste fiskehavnen er Mazara del Vallo.

Turismen er viktig for økonomien, selv om turistindustrien ikke på langt nær er like omfattende som andre steder i Middelhavet. Viktige turistmål er Taormina, Cefalù, Lipariøyene, Egadi, Palermo, Agrigento og Monreale.

Sicilia har båtforbindelser til en rekke italienske byer og til Tunisia og Malta. Palermo og Catania har internasjonal lufthavn. Det er fergeforbindelse fra Messina til Villa San Giovanni og Reggio di Calabria.

Det eldste og største universitetet på Sicilia er Universitetet i Catania, som ble grunnlagt i 1434. Universitetet i Messina ble grunnlagt i 1548, mens Universitetet i Palermo ble grunnlagt i 1806. Det yngste universitetet på Sicilia ligger i Enna og ble grunnlagt i 2004.

Sicilia har en svært rik kulturhistorie og har fostret mange betydningsfulle kunstnere, musikere og filmskapere. Særlig imponerende er listen over sicilianske forfattere som har gjort seg bemerket internasjonalt, blant dem Giovanni Verga, Giuseppe Tomasi di Lampedusa, Leonardo Sciascia og Andrea Camilleri. Salvatore Quasimodo og Luigi Pirandello er begge blitt tildelt nobelprisen i litteratur.

De mest populære idrettene på Sicilia er fotball, basketball, volleyball, vannpolo, sykkelsport, svømmesport, motorsport og friidrett. Kjente fotballag er Palermo (Unione Sportiva Città di Palermo) og Catania (Calcio Catania). Syklisten Vincenzo Nibali fra Messina vant Spania rundt i 2010, Italia rundt i 2013 og 2016 og Frankrike rundt i 2014.

Sicilia har vært befolket siden paleolittisk tid. Hulene Grotta del Genovese og Grotta dell'Addaura inneholder interessante eksempler på paleolittisk kunst.

I løpet av historien har en rekke folkeslag slått seg ned på Sicilia, og øya har hatt en strategisk viktig betydning for maktkontroll i Middelhavet. Den greske koloniseringen begynte på 700-tallet fvt., og en rekke byer ble grunnlagt i denne perioden, som Siracusa, Messina, Catania og Agrigento. Karthagerne kontrollerte store deler av Sicilia inntil punerkrigene og øya ble en del av Romerriket på 200-tallet fvt.

Den arabiske perioden på Sicilia begynte på 800-tallet evt., mens normannerne kom til øya på 1100-tallet. Sicilia ble senere erobret av den franske fyrsten Karl av Anjou og lå deretter under Aragón. Giuseppe Garibaldi invaderte øya i 1860 og innlemmet den i det nye kongedømmet Italia.

Den organiserte kriminaliteten har lenge vært et problem på Sicilia. Mafiaen oppsto på 1800-tallet og har i perioder hatt så stor makt at den har kunnet utfordre staten som makthaver på øya.

• Les mer om Sicilias historie.

• Italia
• Italias geografi
• Språk i Italia
• Italias befolkning
• Dyreliv i Italia
• Regioner og provinser i Italia
• Byer i Italia
• Økonomi og næringsliv i Italia
• Klima i Italia
• Italias historie