Faktaboks

Lyngsalpan
Lyngsalpene, Lyngsfjellan
Lyngenhalvøya.
Av /Store norske leksikon ※.

Lyngsalpan er et fjellområde i Troms, i Troms fylke. Området består av en nesten 80 kilometer lang fjellkjede og er lokalisert på Lyngenhalvøya, der man har Sørfjorden og Ullsfjorden på vestsiden og Lyngenfjorden og Storfjorden på østsiden. Lyngsalpan er spredt mellom kommunene Lyngen, Storfjord, Tromsø og Balsfjord.

Fjellkjeden oppsto ved at to store landområder beveget seg mot hverandre for 380–430 millioner år siden, og kombinert med vulkansk aktivitet bidro dette til at massene ble presset mot hverandre og oppover.

Fylkets høyeste fjell, Jiehkkevárri, er en av toppene i Lyngsalpan 1834 meter over havet. Til sammen består fjellkjeden av rundt 50 topper som er mer enn 1300 meter høye, og regnes for å være det mektigste fjellpartiet i Nord-Norge.

Landskapsvernområde

Lyngsalpan har mye besøk av fjellklatrere, fisketurister og nordlysturister.

Nordlys i Lyngsalpene
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY 4.0

Fjellområdet Lyngsalpan er etablert som landskapsvernområde. Området har en utstrekning på mer enn 80 kilometer, men er aldri mer enn 15 kilometer bredt.

Den store samlingen av høye topper gjør at fjellkjeden samler fuktighet fra skyene og fungerer som en værsperre for områdene på innsiden av fjellene. Dette gjør også at fuktigheten omgjøres til is på toppene, og i tillegg finnes rundt 140 større og mindre isbreer som til sammen dekker rundt 100 kvadratkilometer.

Lyngsalpan landskapsvernområde, som dekker 961,2 kvadratkilometer, ble vernet i 2004. Det var kronprins Haakon som foretok den offisielle åpningen 17.juni 2004. Formålet med vernet er beskrevet slik:

  • Å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet.
  • Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
  • Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.

I landskapsvernområdet finner man en mengde spor etter tidligere bosetting, blant annet gammetufter etter samisk bosetning.

Fjellturisme

Lyngsalpan brukes hele året, og om vinteren finner man gjerne skiturister som utøver alpine aktiviteter.

Skigåere
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY 2.0

Siden slutten av 1800-tallet har Lyngsalpan vært regnet som en turistattraksjon og derfor vært et reisemål. I tillegg til fjellkjeden med topper og spir består Lyngsalpan av mer tilgjengelige daler som alle omkranses av fjellene og isbreene. Fordi landskapet er vernet, er det gjennomført svært få inngrep i naturen, og det er kun noen få – gjerne umerkede – stier i området. De fleste stiene er laget av beitedyr.

Lyngsalpan brukes mye til ordinært friluftsliv, der jakt, fiske og plukking av bær og sopp er tillatt også innenfor landskapsvernområdet. Det er imidlertid vernet for støy, noe som betyr at det ikke er tillatt å bruke droner.

Området brukes hele året, og om vinteren finner man gjerne skiturister som utøver alpine aktiviteter. Lyngsalpan har også mye besøk av fjellklatrere, fisketurister og nordlysturister.

Lyngen og Lyngsalpan.

Dyreliv

I de øvrige delene av Lyngsalalpene kan man treffe på ravn.
Ravn
Lisens: CC BY SA 3.0

Som følge av det store antallet fjelltopper er den alpine delen av Lyngsalpan relativt fattig på dyreliv. I de øvre områdene treffer man som regel bare på snøspurv, ravn eller rype.

I de lavereliggende dalene og i fjordkanten er det et rikere fugleliv. Blant annet kan man i området finne en mengde arter av ugle samt ulike rovfugler, så som fjellvåk og tårnfalk. Man kan også treffe på både kongeørn og havørn. Ut over dette har våtmarksområdene flere vanlige fuglearter, som ulike vadefugler, ender og spurver.

Av rovdyr kan man påtreffe jerv i området, og i de siste årene har også gaupe etablert seg i Lyngsalpan. Elg finnes over hele halvøya, og andre vanlige arter er oter, rådyr og villmink.

I fiskevannene og vassdragene er det hovedsakelig røye og ørret.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Johnsen, Ben & Ove Skjerven (1984). Lyngsalpene, Universitetsforlaget

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg