NEBB

I 1883 fikk fabrikken en bestilling fra firmaet Mitander & Geijer i Oslo på en likestrømsdynamo basert på et patent fra den svenske oppfinneren Jonas Wenström. Samme år ble det svenske selskapet ASEA stiftet i troen på patentets fremtidige lønnsomhet. I Norge hadde direktør Peter Albert Midelfart sikret seg eneretten til patentet, og la dermed grunnlaget for at Frognerkilens Fabrik fikk en sentral plass i norsk elektrisitetshistorie som et kraftsentrum. I 1885 kunne fabrikken omtale seg som «eneste norske fabrik for lysmaskiner», og kom etter hvert til å spille en sentral rolle i produksjonen av elektrisk utstyr til kraftverk, overføringsanlegg og belysning for industri, offentlige bygg og private hjem.

For å kunne konkurrere om større oppdrag stiftet Solbergs sønner, Peter Collett Solberg og Carl N. A. Solberg, aksjeselskapet Norsk Elektrisk Aktiebolag (NEA) i 1894. Brødrene inngikk partnerskap med ingeniør Hagbart Falsen, som allerede drev en elektrisk forretning. Falsens virksomhet og Frognerkilens Fabrik ble slått sammen i NEA, med Falsen som direktør for det elektriske, mens Niels Nergård fortsatte som bestyrer for verkstedet.

I 1908 ble NEA slått sammen med den sveitsiske elektrogiganten Brown, Boveri & Cie, som allerede hadde etablert seg i Norge gjennom oppkjøpet av Myrens Elektriske Avdeling. Det nye selskapet fikk navnet Norsk Elektrisk & Brown Boveri (NEBB), og aksjefordelingen gjorde NEBB til et datterselskap av Brown Boveri. Direktør ble BBs representant i Norge, dansken May Feddersen, med Karl Ellerstorfer som nestleder. Peter Collett Solberg trakk seg fra den daglige ledelsen, men fortsatte som aktivt styremedlem og deltok i et arbeidsutvalg knyttet til det nye styret.

Det nystiftede selskapet førte ikke til store endringer i produksjonen. Selskapet var landets klart største innen elektroteknisk industri, med 380 ansatte på Skøyen og 120 på Vøyen/Myrens verksted. Den gamle støperi- og verkstedsdriften fra Frognerkilens Fabrik ble videreført, selv om hovedtyngden nå lå på elektriske anlegg og utstyr.

Fusjonen ga grunnlag for å utvide produksjonskapasiteten med en ny maskinhall på Skøyen. I tillegg styrket sammenslåingen NEBBs posisjon i eksportmarkedet. Den raske veksten i vannkraftutbygging og elektrifisering i Norge mellom 1908 og 1914 bandt imidlertid store deler av kapasiteten. Til tross for økt konkurranse fra selskaper som National, ASEA og Siemens, hadde NEBB mer enn nok med å dekke etterspørselen i hjemmemarkedet. I 1914 kunne selskapet vise til over 7000 leverte elektromotorer, dynamoer og generatorer, med en samlet ytelse på 600 000 hestekrefter.

Under første verdenskrig ble etter hvert materialmangelen merkbar, men siden Norge var nøytrale kunne NEBB handle med både England og Tyskland. Omsetning og overskudd økte voldsomt i de tre årene frem til 1919, og med unntak av en arbeidskonflikt over dyrtidstillegg i 1916 var nesten 1000 mann fullt engasjert ved de to avdelingene på Skøyen og Vøyen.

I kjølvannet av første verdenskrig etablerte NEBB en egen avdeling for jernbanemateriell. Bakgrunnen var blant annet leveransen av elektrisk utstyr til Marinens undervannsbåter under krigen, som ga verdifull erfaring. Da Ekebergbanen i 1918 trengte nye sporvogner som ikke lenger kunne leveres fra Tyskland, fikk NEBB oppdraget med å levere 1200-volts likestrømsmotorer, mens Skabo Jernbanevognfabrikk bygde vognene.

Med Skabo og Thunes mekaniske Værksted som nære samarbeidspartnere vokste virksomheten raskt. NEBB begynte etter hvert å produsere elektriske lokomotiver, og ble sammen med Strømmens Værksted en viktig leverandør til NSB i flere tiår. Samarbeidet med Strømmen ble ytterligere styrket da NEBB overtok verkstedet i 1979.

Den store satsingen på kraftutbygging og oljeindustri på 1950- 1960- og 1970-tallet ga stor vekst i leveranser av stadig større generatorer og komplekse anlegg. Frem til 1970 ble hvert år et nytt rekordår.

Inkludert avdelinger i blant annet Fredrikstad og Skien, produserte NEBB stadig større og flere kraftverkinstallasjoner og elektromotorer. Trikk, bane og tog ble supplert med utstyr til skip og store offshoreinstallasjoner for den nye oljenæringen.

På Skøyen var 1200 arbeidere og funksjonærer i sving på det meste. Mange av disse var bosatt i Skøyen-området, blant annet i NEBBs egen leiegård Amalienborg, og de 80 nye boligene i Guldberglia.

På 1980-tallet ble store deler av norsk elektroteknisk industri omstrukturert. Først ble NEBB og den norske ASEA-fabrikken Per Kure samlet i samme konsern.

I 1987 fusjonerte NEBBs morselskap, sveitsiske Brown, Boveri & Cie, med svenske ASEA og dannet industrikonsernet ABB. Dermed ble NEBBs to historiske samarbeidspartnere forent etter nesten 80 år – men med store konsekvenser for virksomheten i Norge. Planen med fusjonen var blant annet å effektivisere og samordne produksjonen i den nye globale industrigiganten, inkludert overlappende produksjonsområder i Norge.

I løpet av høsten 1987 overtok dermed det nyetablerte ABB aksjemajoriteten i Elektrisk Bureau (EB). EB fikk samtidig lån fra ABB til å kjøpe NEBB fra BB og Per Kure fra ASEA. Fra før eide EB National Industri i Drammen. De tre fabrikkene var overlappende, og produksjonsanleggene ble gradvis samlet i Drammen under navnet EB National Transformer. Dette navnet ble i 1992 endret til ABB National Transformer.

Allerede i 1987 ble all aktivitet på Skøyen avviklet, og produksjonen flyttet til National-fabrikken på Brakerøya i Drammen, som ble hovedanlegg for transformatorer og generatorer.