Foreldre: Skolebestyrer Peter Lexau Grieg (1864–1924) og Helga Vollan (1869–1946).
Gift 1940 med skuespiller Gerd Ingebrigtsen f. Egede-Nissen (1895–1988; se Gerd Grieg).
Dattersønn av Ole Vollan (1837–1907); bror av Harald Grieg (1894–1972); fetter av Harald Ulrik Sverdrup (1888–1957), Mimi Sverdrup Lunden (1894–1955) og Leif Sverdrup (1898–1976).
Nordahl Grieg i 1935.
Nordahl Grieg var en norsk forfatter. Han var lyriker, dramatiker, romanforfatter, essayist og krigsreporter. Diktene hans fra andre verdenskrig, som han leste i BBCs norske sendinger, gjorde ham til allemannseie. Han er særlig kjent for diktet Til ungdommen, ofte kalt Kringsatt av fiender, som han skrev i 1936.
Grieg døde da flyet han var om bord i ble skutt ned og styrtet over Potsdam i Tyskland i 1943.
Nordahl Grieg vokste opp i Bergen. Han ble oppkalt etter sin tipptippoldefar Johan Nordahl Brun, som hadde skrevet Norges første nasjonalsang. Han var gift med Gerd Grieg og var broren til Harald Grieg.
Etter artium dro han til sjøs. Han debuterte etter dette med diktsamlingen Rundt Kap det gode haab (1922) og vakte i 1924 oppsikt ved djerve skildringer fra sjømannslivet i romanen Skibet gaar videre. Året før hadde han sammen med Nils Lie skrevet kriminalromanen Bergenstoget plyndret inat (filmatisert i 1927), som ble utgitt under pseudonymet Jonathan Jerv. I Oslo studerte han filologi og arbeidet som journalist i Tidens Tegn og Oslo Aftenavis.
Grieg var seg tidlig bevisst at han ville bli dikter og gi sitt liv en ideell mening. Beretningene om heltene som kjempet og døde på slagmarken under den første verdenskrig opptok ham sterkt. Han skrev til sin bror Harald, som var krigskorrespondent på de hvites side under borgerkrigen i Finland 1918, at han kan kjenne «en uhyre mindreværdighetsfølelse ved tanken paa alle de unge praktfulle menneskene som falt i krigen». Griegs holdning til krigen skiftet fra beundring til avsky og forakt. Men han stilte seg aldri likegyldig til den. I 1920-årene var det mest beundring for heltegjerningen og dåden.
Det meste av sin voksne tilværelse var Grieg på flyttefot, midlertidig bosatt på hotellrom, internater, hytter, sommerhus og lånte leiligheter. Det var bare to faste punkter i tilværelsen: barndomshjemmet på Hop og Gyldendal Norsk Forlag i Oslo.
I 1927 ble han Tidens Tegns utsendte korrespondent til borgerkrigens Kina. «Jeg er henrykt,» skrev han til sin mor, «det er akkurat hvad jeg har lyst paa, spænding efter Oslograaheten, krig, Buddha, farver, sol – livet!» Et introduksjonsbrev fra Fridtjof Nansen skaffet ham adgang til de sentrale aktører, og han gir livfulle skildringer av dem og av livet ved og bak fronten.
Han skrev også reisebrev fra Finnmark, Russland, Spania og flere steder, samt en posthum samling av brev fra Hellas.
Etter den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 sluttet Grieg seg til de norske styrkene, medvirket ved transporten av Norges Banks gullbeholdning til Molde og videre sjøveien til Tromsø, og dro med krysseren Enterprise til Storbritannia. Grieg gjennomgikk offisersutdannelse i Skottland og ble kaptein i Hæren.
Siden 1935 hadde Nordahl Grieg hatt et nært forhold til skuespillerinnen Gerd Egede-Nissen. Da det ryktes at han hadde snakket i radio fra Tromsø, skaffet hun seg reisetillatelse over til Stockholm og dro derfra til Tromsø. Herfra kom hun seg med båt til Skottland.
Gerd og Nordahl ble viet 23. juni 1940 i den norske legasjon i London og bosatte seg på to rom i South Kensington Hotel. Det ble en slags base for de to, som hadde oppgaver hver på sin kant. Nordahl ble knyttet til Utenriksdepartementet. Han ga avkall på alle honorarer og ble statsansatt dikter på fast lønn.
I de følgende årene skrev Grieg dikt og reportasjer som ble offentliggjort i Norsk Tidend i London. Men først og fremst ble de lest høyt av Grieg selv i den norske utsendelsen fra BBC klokken 19.30. I disse diktene appellerer Grieg ikke til hat, men til standhaftighet i motgang og til samling om byggende verdier – menneskeverd og demokrati. Hele det okkuperte Norge lyttet til disse sendingene. Da tyskerne høsten 1941 konfiskerte radioapparatene, ble diktene spredd i tusenvis i de illegale avisene. Diktet Godt år for Norge, som formulerer drømmen om frigjøringen, ble i tillegg til de vanlige kanalene også lest inn på plate og spredd over landet.
Grieg hadde vel en drøm om å delta i en invasjon av Norge. Men han var stadig på farten som reporter, og i lengre tid hadde han ivret for å få delta i og skildre et alliert bombetokt over Tyskland, «gjerne Berlin». I et brev til Utenriksdepartementet fremholdt han «at dette ikke er et spørsmål om private lyster. Det er mitt arbeid.»
Om kvelden 2. desember 1943 ble Nordahl Grieg med en armada på 425 Lancaster bombefly mot Berlin. Det flyet han var om bord i, ble skutt ned og styrtet over Potsdam. Likene ble identifisert og gravlagt på en nærliggende kirkegård som imidlertid senere ble revet opp av allierte bomber, og graven ble dermed slettet.
Som dramatiker debuterte Grieg i 1927 med En ung manns kjærlighet og Barrabas, og han fortsatte med Atlanterhavet (1932), Vår ære og vår makt (1935), Men imorgen – (1936) og Nederlaget (1937). Nederlaget, skildrer kommunardoppstanden i Paris våren 1871 og belyser samtidig de ulike strategier i den revolusjonære kamp. Det ble påbegynt sommeren 1936 og hadde urpremiere på Nationaltheatret i mars 1937.
Vår ære og vår makt representerte noe nytt innen nordisk teater. Alt under prøvene verserte rykter om at teateret forberedte oppførelse av et «bolsjevikisk propagandastykke», og styret bad om å få manus til gjennomlesning. Med tre mot to stemmer vedtok det at prøvene skulle innstilles. Det reiste seg nå en heftig pressedebatt over hele landet. Bergens formannskap fattet vedtak om at kommunen måtte revurdere sitt forhold til DNS, og fra Oslo kom melding om at Nationaltheatret antok stykket usett. Dette førte til at ett av styremedlemmene skiftet side, og stykket hadde urpremiere 4. mai. Det ble sett av rundt 30 000 i Bergen og 50 000 i Oslo.
Etterjulsvinteren 1940 tilbrakte Grieg på Gunstadseter i Venabygd for å gjøre ferdig et nytt historisk skuespill – Svaneskriket – fra brytninger i Wergelandstiden. 8. april 1940 hadde han det med til Oslo og leste det høyt for Hans Jacob Nilsen. Om natten startet den tyske invasjon. Manuskriptet forsvant og er aldri senere kommet til rette.
Grieg var influert av film-metodikk og tysk ekspresjonisme, og på scenen utnyttet han moderne tekniske virkemidler (for eksempel i Atlanterhavet). Men nettopp i hans beste dramaer, Vår ære og vår makt, som handler om sjømenn og skipsredere under og etter første verdenskrig, og Nederlaget, med emne fra Pariserkommunens historie i 1871, kan det bli noe flimrende over de skiftende scenebildene.
Et drama skulle etter Griegs mening ha fart og spennende handling, og bringe et budskap. Psykologien skulle vise seg i lynglimt. Hans evne til alltid ny entusiasme var forbundet med en dirrende forutfølelse av at han selv skulle få den skjebne å høre til «de unge døde».
Griegs engelskstudier og et collegeopphold i Oxford inspirerte til essaysamlingen De unge døde (1932). Det var seks velskrevne essays om seks engelske lyrikere som døde unge, tre fra begynnelsen av 1800-tallet – John Keats, Percy Bysshe Shelley og George Gordon Byron, og tre som døde under den første verdenskrig – Rupert Brooke, Charles Sorley og Wilfred Owen. Han hadde lenge vært opptatt av deres «skjønne skjebner», men et nærmere studium berøvet ham hans illusjoner om heltedåd og død i skjønnhet. «Herregud for en imitasjon av et liv jeg har levd de siste årene ..., » skrev han til Odd Hølaas omkring nyttår 1932.
Faksimile fra det antifascistiske tidsskriftet Veien frem, der Nordahl Grieg publiserte diktet Til ungdommen i 1936.
Etter diktsamlingen Stene i strømmen (1925) fulgte Norge i våre hjerter (1929). Nordahl Grieg hadde høsten 1927 blitt bedt om å skrive en kantate til en landsutstilling som skulle holdes i Bergen sommeren etter. Han vaklet en stund, men sendte inn manus siste dag. Kantaten ble tonesatt av Sverre Jordan og ble en stor suksess. «Norge i våre hjerter!» var gjennomgangsformuleringen, og Grieg bestemte seg for å lage en hel diktsamling med denne tittelen om hverdagens helter, om sliterne. Sist kom kantaten. Grieg reiste på opplesningsturné langs kysten med samlingen. Men på radikalt hold ble den møtt med negativitet. Arne Ording anmeldte den i Clarté (1929). Han fant tittelen affektert og kommenterte: «All denne ild og ungdom ... hvad skal den egentlig brukes til? Hvad vil dikteren kjempe for? Folket trenger ingen slitets romantikk, [... de] trenger hjelp til å komme ut av knugende livsforhold som nødvendigheten har tvunget dem inn i og som de aldri selv har valgt.»
I årene 1932–1934 var Grieg i Sovjetunionen og ble overbevist kommunist. I tidsskriftet Veien frem, som han gav ut i 1936–1937, vendte han seg skarpt både mot det nazistiske Tyskland og mot at stormakter i Vesten ikke tok problemet alvorlig. Samtidig støttet han Sovjetunionen, som han så som et bolverk mot den nazistisk-fascistiske krigsfaren.
Tydeligst gav Sovjet-troen seg utslag i Ung må verden ennu være (1938), en roman der den forenklede menneskeskildringen blir oppveid av livsfylden og kraften i skildringen. Selv etter Moskvaprosessene i 1936–1938 fastholdt Grieg sin tro på kommunismen og Sovjetunionen. Første del, som ble påbegynt allerede under Moskva-oppholdet, skildrer forholdene i Sovjetunionen i første del av 1930-årene, mens det i annen del fokuseres på den spanske borgerkrig og Moskvaprosessene. I Norge var Grieg den eneste betydelige intellektuelle som gikk god for Moskvaprosessenes troverdighet.
I 1936 skrev Nordahl Grieg diktet Til ungdommen, ofte kalt Kringsatt av fiender. Dette ble tonesatt av Otto Mortensen i 1952 og er blitt en av Griegs mest kjente tekster. Diktet åpner med
Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi dig til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hvad skal jeg kjempe med,
hvad er mitt våpen?
Sangen er brukt som allsang i både arbeiderbevegelsen og fredsbevegelsen. Etter attentatene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 ble den sunget i begravelser og minnemarkeringer. Sangen ble et symbol på hvordan Norge valgte å svare på angrepet. Noen av AUF-ungdommene som svømte fra Utøya for å redde livet, skal ha sunget Til ungdommen for å holde motet oppe.
Grieg ble særlig kjent for diktene han skrev under krigsårene, for eksempel «17. mai 1940», et dikt han selv leste opp i radio fra Nord-Norge, og «Kongen», «De beste», «Viggo Hansteen» og «På Tingvellir». Disse er trykt i diktsamlingen Friheten (først utgitt i Reykjavík i 1943). Linjen fra den patriotiske ungdomslyrikken ble her tatt opp igjen, foredlet og fast. Fin lyrikk inneholder også samlingen Håbet (1946); særlig bør man framheve det siste diktet Grieg skrev, «Den menneskelige natur».
Hans taler og artikler fra krigstiden er samlet i Flagget (1945), mens Veien frem (1947) rommer artikler fra tidsskriftet av samme navn. I 1947 kom Griegs Samlede verker i sju bind. To filmmanuskripter, Større kriger og Edvard Grieg, som Grieg skrev i London i 1940–1941, ble gjenfunnet i 1989 og utgitt i bokform i 1990. En del av hans dikt er oversatt til engelsk av G. M. Gathorne-Hardy.
Grieg førte videre mye av det beste i Wergeland- og Bjørnson-tradisjonen. Også hos ham var liv og poesi ett. Evnen til handling og evnen til diktning var smeltet sammen og kunne ikke skilles.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.