Store norske leksikon
Logg inn Logg inn

404: Fant ikke artikkelen

Vi fant ingen artikkel med tittelen «Nina Grieg». Beklager! Du finner kanskje det du så etter i søket nedenfor.

44 treff

Norske klassiske sangere

Nina Grieg

(Store norske leksikon)

Nina Grieg var gift med (og kusine av) Edvard Grieg og opptrådte med firhendig klavermusikk sammen med sin mann, men hun ble først og fremst kjent som den betydeligste tolkeren av hans romanser. For henne selv, og i stor grad

Norske historikere

Inger Elisabeth Haavet

(Store norske leksikon)

Nina Grieg, og disputerte for doktorgraden på en utvidet versjon av denne i 1998. For dette ble Haavet også tildelt Griegprisen i 1999. Hun var forsker ved Senter for Samfunnsforskning (senere en del av Rokkansenteret) fra 1993, og fra 2004 er

Norske klassiske komponister og verker før 1900

Edvard Grieg

(Store norske leksikon)

Grieg i Norsk biografisk leksikon Nina Grieg Troldhaugen romantikken – musikk Musikk i Norge Eksterne lenker Edvard Griegs arkiv og samling ved Bergen offentlige bibliotek Litteratur Noter En vitenskapelig-kritisk utgave i 20 bind av Griegs samlede verker (GGA – Edvard Grieg

Jentenavn

Nina – kvinnenamn

(Store norske leksikon)

Nina Grieg (1845)Nina Arkina (1892)Nina Simone (1933)Nina Karin Monsen (1943)Nina Sundbye (1944)Nina Frisak (1950)Nina Malterud (1951)Nina Björk (1967)Nina Woxholtt (1967)Nina Wester (1974)Nina Jensen (1975)Nina Lykke Namnestatistikk I 2022 var

Bergen

Troldhaugen

(Store norske leksikon)

Nina og Edvard Griegs hjem i Bergen bygd i 1885, ved Nordåsvannet sørvest for Hop. Stedet ble donert til Fana kommune av Edvard Griegs tremenning Joachim Grieg, og det har vært museum siden 1928. Troldhaugen var hjemmet til Edvard Grieg

Norske klassiske komponister og verker før 1900

Agathe Backer Grøndahl

(Store norske leksikon)

Nina Grieg. I ettertid er Agathe Backer Grøndahl kjent som skaperen av lyrisk-poetiske stemninger som Mot kveld (’Alle de duggvåte blomster’), Kløvereng, Serenade og Sommervise. Det er et bilde som likevel på langt nær rommer den uttrykksrikdom vi finner

Norges historie fra 1940 til 1945

Albert Viljam Hagelin

(Store norske leksikon)

Nina Grieg tilskyndet til musikkstudier, og sang operetteroller både i Berlin og Dresden. Ekteskap og karriere i Tyskland Sommeren 1912 giftet Hagelin seg i Kristiania med tyske Gertrud Hedvig Addix, som til tross for at hun var blitt foreldreløs som

Norske klassiske sangere

Agnes Hvoslef

(Store norske leksikon)

Nina Grieg. Senere tok hun også timer med Amalie Materma i Bayreuth Hvoslef gjorde seg bemerket ved sin debut som konsertsangerinne under en jubileumskonsert for musikkpersonligheten Gustav Lange i Kristiania i 1905. Hun spesialiserte seg på Richard Wagners kvinneroller og

Norske klassiske sangere

Borghild Langaard

(Store norske leksikon)

Nina Grieg og Raymund von Zur Mühlen. Hun debuterte som romansesanger i Oslo i 1906 og som operasanger i Sjømannsbruden av Sigwardt Aspestrand på Nationaltheatret i 1907. Hun opptrådte blant annet ved  Covent Garden i London, Kungliga Teatern  i Stockholm

Realisme og impresjonisme

Herman Vedel

(Store norske leksikon)

eldre kunst malte han med psykologisk innfølingsevne en lang rekke karakterfulle portretter av kjente personer som Nina Grieg, Harald Høffding, Georg Brandes, Vilhelm Andersen, Poul Reumert og Johannes V. Jensen. Les mer i Store norske leksikon kunst i Danmark portrettkunst

1 2 3 4 5 Neste side

Bunntekst

Sist oppdatert

  • alternative vilkår: oppdatert av Jon Gisle for 41 minutter siden
  • kumulative vilkår: oppdatert av Jon Gisle for 44 minutter siden
  • italiensk: oppdatert av Geir Lima (USN) for rundt 1 time siden
  • De Historiske AS: oppdatert av Per Roger Lauritzen for rundt 2 timer siden
Se all aktivitet

Vil du skrive eller endre artikler?

Logg inn eller registrer deg

Om Store norske leksikon

Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

  • Om Store norske leksikon
  • Hvem lager leksikonet?
  • Slik skriver du leksikonartikler
  • Kontakt oss!
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Informasjonskapsler
Til forsiden

Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:

  • Universitetet i Oslo
  • NTNU
  • Universitetet i Bergen
  • UiT/Norges Arktiske Universitet
  • Universitetet i Søraust-Noreg
  • OsloMet
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Stavanger
  • Nord universitet
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høgskolen i Østfold
  • Meteorologisk institutt
  • Nynorsk kultursentrum
  • Nasjonalmuseet
  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
  • Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
  • Sparebankstiftelsen DNB
  • Fritt Ord

Ansvarlig redaktør: Erik Bolstad

Store norske leksikon © 2020