Svanesjøen

Prins Siegfried fyller år, men feiringen preges ikke av glede fordi dronningen minner ham på at han er forventet å velge en brud på den store fødselsdagsballetten som skal arrangeres til hans ære. Fortvilet dras Siegfried mellom ansvar og frihet, og han søker ut i natten mot skogen og den store innsjøen som lokker i det fjerne.

Ved innsjøen regjerer trollmannen Rothbarth og under måneskinnet forvandles en flokk svaner til unge kvinner. Den hvite svanedronningen Odette forteller Siegfried at de er fanget i en forbannelse kastet av trollmannen. Om dagen må de leve som svaner, og kun et løfte om evig kjærlighet kan sette dem fri. Prinsen og Odette møtes i en forelskelse som overskrider trolldommen, og han sverger henne sin troskap og evige kjærlighet. Dette observerer Rothbart i det skjulte.

Siegfried skal velge en brud blant de kongelige gjestene på ballet, men hjertet hans tilhører allerede den hvite svanedronningen Odette. Da Rothbart ankommer forkledd, med sin datter Odile, forvandlet til et speilbilde av Odette, settes alt på spill. Den sortkledde Odiles blendende skjønnhet og virtuose dans får prinsen til å tro at han står overfor sin elskede Odette, og han lover sin troskap til feil kvinne. I samme øyeblikk avsløres bedraget. Den fortapte og fortvilte Odette skimtes i det fjerne og Siegfried innser hva han har gjort.

Ved innsjøen møtes de elskede i fortvilelse. Odette er fanget av løftet Siegfried brøt, og forbannelsen virker uunngåelig. Rothbart forsøker å rive de to fra hverandre, men Odette og Siegfrieds kjærlighet viser seg sterkere enn trollmannens makt.

Opprinnelig delte koreografene Petipa og Ivanov aktene mellom seg. Petipa hadde ansvaret for første og tredje akt, mens Ivanov koreograferte andre og fjerde akt (de hvite aktene). Mellom 1901 og 1907 ble Petipa og Ivanovs versjon av Svanesjøen nedskrevet i Stephanovs notasjonssystem og finnes i dag som en del av Stephanovsamlingen, som eies av Harvard University.

Den Norske Opera & Ballett oppførte annen akt av balletten i 1963 og hele verket i 1967. Den klassiske versjonen står fortsatt på repertoaret til ballettkompanier over hele verden. Balletten inspirerer og utvikles fremdeles i nye versjoner, som for eksempel Mats Eks versjon fra 1987, Matthew Bournes fra 1995, Dada Masilos fra 2010 og Alexander Ekmans fra 2014.

• ballett
• koreografi – utforming
• Pjotr Tsjajkovskij