Statens politiskole, underlagt Justisdepartementet, startet sin virksomhet 10. januar 1920 med et tre måneders kurs i den tidligere St. Hanshaugen skole i Kristiania. Målgruppen for kurset var tjenestemenn som allerede arbeidet i politi- eller lensmannsetaten. Den eneste politiutdanning som inntil da fantes, var et tremåneders kurs ved Kristiania kommunale politiskole (etablert i 1899), og fra 1917 en tilsvarende skole ved Bergen politikammer.
Fram til 1929 var undervisningen i det alt vesentlige rettet mot etterforskning. Den første spesialutdanning ble gjennomført i 1924, da skolen i samarbeid med Brannvernforeningen arrangerte «Brandspecialistkurset».
Skolens virksomhet ble utvidet fra 1929, da det første «konstabelkurset» ble startet. Det nye kurset skulle gi grunnleggende utdanning for dem som ønsket arbeid i politiet eller lensmannsetaten. Elevene på konstabelkursene (og skolens lærere) ble forpliktet til å stille som mannskap i reservepolitiet, som kunne settes inn ved streiker og demonstrasjoner (blant annet ble de satt inn ved det såkalte Menstadslaget i 1931). Undervisningen fikk da også etter hvert et mer militært preg.
Som følge av utvidelsen i utdanningstilbudet ble de tidligere kursene i enda større grad rettet mot etterforskning, og fra 1928 kalt «etterforskningskurs». Målgruppen for disse kursene var tjenestemenn med til dels mange års praktisk erfaring.
Under krigsårene 1940–1945 fortsatte skolen sin virksomhet. Fra 1941 fikk den et nazistisk preg, da det ble etablert en ny skoleavdeling ved Kongsvinger festning etter tyske retningslinjer. De aller fleste som gjennomførte politiutdanning i løpet av krigsårene, ble fjernet fra etaten i 1945.
Etter å ha holdt til på flere forskjellige steder i Oslo overtok skolen i 1945 den tidligere Gardekasernen på Majorstuen. Den har siden hatt sitt tilhold der.
Det første konstabelkurset etter krigen ble startet i 1946. De som besto et fire ukers forkurs i en tidligere militærleir på Ski, fikk komme videre til en fem måneders utdanning i Oslo. Fra skoleåret 1952–1953 ble utdanningen utvidet til ettårig grunnkurs. I 1958 ble kvinner oppfordret til å søke uniformert tjeneste på samme vilkår som for menn. Under utdanningen var de likevel fram til 1972 fritatt for gymnastikk. Det samme fritaket gjaldt også for det såkalte utrykningskurset der det ble gitt opplæring i blant annet redningstjeneste, orientering og skyting. I tillegg til grunnutdanningen ble det fra 1950-årene etter hvert utviklet ulike spesialkurs innen fenomenområder som brann, trafikk, økonomisk kriminalitet, avhør, miljø, narkotika og datakriminalitet.
I 1981 ble utdanningsløpet endret. Elevene skulle først gjennomføre et åtte ukers grunnkurs, etterfulgt av et år som aspirant i et politidistrikt, før et avsluttende år ved Politiskolen. Utdanningen ble i 1992 utvidet til tre år, da skolen gikk fra å være en etatsskole til høgskole.
I 2004 fikk høgskolen full institusjonell akkreditering, og grunnutdanningen har siden ledet fram til en bachelorgrad. Endringen førte til at Politihøgskolen ble underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet i høgskolefaglige spørsmål. Administrativt fortsatte høgskolen som et særorgan underlagt Politidirektoratet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.