Patagonia

Ved foten av Andesfjellene ligger innsjøer på rekke og rad fra nord mot sør, demt opp av istidens morener. Minimal nedbør har skapt store ørkenområder i øst, og kontinuerlige vinder virvler opp sand og støv. Temperaturforskjellen mellom sommer og vinter er relativt liten. Ørkenområdet stuper ned i Atlanterhavet i bratte klipper.

Om lag 80 prosent av befolkningen bor i byer på over 20 000 innbyggere. Provinshovedstaden Neuquén med randsoner er den største og tettest befolkede, etterfulgt av Comodoro Rivadavia, også kalt oljehovedstaden for sin strategiske betydning for olje og gassforekomster. Den tredje største er Bariloche, som er en turistmagnet.

Store deler av Patagonia er nesten folketomme. Dette skyldes ikke bare ubeboelige naturforhold, men også eiendomsstrukturen som kjennetegnes av enorme landeiendommer med ekstensiv drift – i hovedsak sauehold – og få arbeidsplasser. De fleste mindre eiendommene er fortsatt argentinskeide, mens mega-eiendommene er eid av utlendinger. For eksempel er Patagonias største farm på 1,1 millioner hektar eid av et kinesisk selskap, den nest største på nesten 1 million hektar eies av den italienske Benetton-gruppen.

Tradisjonelt har sauehold og produksjon av ull og lammekjøtt preget næringslivet i Patagonia. Det er fortsatt en viktig næring, det er olje og gassproduksjon som dominerer økonomisk. Om lag 90 prosent av Argentinas olje og gassforekomster ligger i Patagonia.

I Neuquen-provinsen ligger Vaca Muerta som er et av verdens største skiferfelt. Her startet utvinning av olje og gass i 2013 og ekspanderte raskt. I 2024 ble over to tredjedeler av råoljen i landet produsert her. Den resterende del av oljen utvinnes hovedsakelig fra konvensjonelle felt i Chubut og Santa Cruz.

Argentina var tidligere avhengig av å importere olje og særlig raffinerte produkter. I 2025 eksporterer de mer enn de importerer, og Argentina er blitt et olje‑ og drivstoffeksporterende land.

Patagonia har en lang kyst med rike fiskeressurser i havet utenfor. Fisk og skalldyr er regionens viktigste eksportvarer etter olje, gass og mineraler. Ettersom argentinere i hovedsak er kjøttetere, er det lokale og nasjonale fiskekonsumet nokså begrenset.

Turisme er også en viktig næringsvei og en sektor som skaper mange arbeidsplasser. På grunn av spektakulære landskap med innsjøer og frodige dalfører i nord, og stepper og dramatiske fjell og isbreer i vest og sør, er dette en attraktiv region for alt fra ryggsekk- til luksusturister som søker det særegne, avsidesliggende og eksklusive.

Før europeerne kom til argentinsk Patagonia var området tynt befolket av ulike urfolksgrupper, primært mapuches og tehuelches. I kolonitiden kom det ulike spanske og engelske ekspedisjoner til området, men dette førte ikke til permanente bosetninger.

Først om lag 60 år etter frigjøringen fra Spania (1816) ble Patagonia innlemmet i den nye staten gjennom La Conquista del desierto – erobring av «ørkenen», der hæravdelinger ble sendt ut for å legge landet under seg. Urbefolkning som gjorde motstand, ble drept eller drevet på flukt dersom de ikke var villige til å bli «sivilisert og integrert» i det nye regimet.

Hæren bygde fort for å kunne beskytte de europeiske immigrantene som skulle slå seg ned som sauefarmere i Patagonia. Mange av disse kom fra England, Skottland og Wales. De siste 20 årene har befolkningsveksten vært større i Patagonia enn i resten av landet. Likevel har området alltid vært, og er fortsatt tynt befolket.

• Argentinas geografi
• Chiles geografi