Foreldre: Møbelfabrikant Nils Opsvik (1897–1979) og Anne Ringstad (1900–85).
Gift 1967 med rådgiver hos Riksantikvaren Kari Vartdal (29.7.1942–), datter av fiskebåtreder Karl Vartdal (1900–64) og Signe Sætre (1903–87).
Peter Opsvik var en norsk industridesigner og jazzmusiker. Han var mest kjent for barnestolen Tripp Trapp, kontorstolen Capisco og for sitt fokus på ergonomi og bevegelighet i produktene sine, som for eksempel i Balans-stolene.
Opsvik arbeidet også med grafikk, bilder og objekter. Han debuterte på Vestlandsutstillingen i 1966 og Statens Høstutstilling i 1967.
Opsvik fikk sin utdannelse ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen i 1959–1963 og ved kunsthøgskolen i Oslo fra 1963 til 1964. I årene 1965–1970 var han tilknyttet Tandberg Radiofabrikk som designer. Samtidig tok han oppdrag som møbeldesigner for Stokke og Bruksbo Tegnekontor.
I 1970 studerte Opsvik ergonomi hos Ulrich Burandt ved Volkvangschule für Gestaltung i Essen. Det samme året etablerte han eget tegnekontor i Oslo. Året etterpå fikk han Møbelprodusentenes Landsforenings ettårige etterutdanningsstipend for møbeldesignere og interiørarkitekter.
Opsvik ble i 1972 inspirert av sin da to år gamle sønn Tor, som satt ved kjøkkenbordet uten å nå opp til bordflaten. Dette resulterte i designikonet Tripp Trapp, den første stolen som løftet barn i forskjellige størrelser opp til de voksnes bord.
Tripp Trapp ble presentert på en messe i 1972, men det var liten interesse i bransjen. Da NRK senere laget et program om møbelindustrien på Sunnmøre, fikk forbrukere se Tripp Trapp-stolen. Dette førte til stor etterspørsel, først i Norge og etter hvert internasjonalt.
I 2024 passerte Tripp Trapp 15 millioner solgte eksemplarer. Stolen har blitt kjøpt inn av flere museer, blant annet Museum of Modern Art i New York.
Peter Opsvik hadde særlig fokus på sitting og forholdet mellom kropp og stol. Han mente mennesker ikke er skapt for å sitte stille, og at dette må utfordres gjennom møbler som inspirerer til bevegelse. Dette vises i hans sittemøbler, som er designet med særlig fokus på bevegelse og mulighet til å skifte sittestilling. Hans mål var å skape møbler som skal kunne bevege mennesker både fysisk og emosjonelt.
Når ulike ergonomieksperter fremhevet hver sin «riktige sittestilling», var Opsviks kommentar at de hadde alle rett: Alle de anbefalte sittestillingene var gode, men man måtte variere mellom dem.
I 1978 begynte Opsvik å samarbeide med Hans Christian Mengshoel, som gjorde studier rundt balansert sitting. Mengshoel registrerte konseptet Balans og samarbeidet med Opsvik, Svein Gusrud og Oddvin Rykkin om utvikling av forskjellige sittemøbler.
Opsvik tegnet i 1978 sittemøbelet Balans Variable, som i 1979 ble satt i produksjon av Stokke. Balans-konseptet ble først noe uglesett av andre norske produsenter og designere, men da Balans fikk positive omtaler i utlandet, var det flere norske bedrifter som ønsket å bli produsenter.
Sammen med kontormøbelprodusenten HÅG utviklet Opsvik flere arbeids- og konferansestoler fra 1974 og utover. Den mest kjente er kontorstolen Capisco (1984) med salformet sete. Inspirasjon til stolen fikk Opsvik fra rytterens dynamiske stilling. Et av særtrekkene med Capisco er blant annet at denne innbyr til flere alternative sittestillinger. For eksempel kan man sitte bak-frem, med magen mot stolryggen, og allikevel drive med kontorarbeid, siden ryggen er åpen. I løpet av årene har Capisco blitt videreutviklet ved flere anledninger, og i 2010 kom Capisco Puls på markedet.
I tillegg til å formgi ukonvensjonelle, nyskapende stoler har Opsvik tegnet møbler som er i grenselandet mellom objektbasert kunst og funksjonsmøbler. Et eksempel er samarbeidet med tretønneprodusenten Kortgård Treindustri, som fra 1984 produserte møbler i Cylindra-serien. I stedet for å produsere tønner, foreslo Opsvik sylinderformer. Alle objektene har utgangspunkt i sylinderen, og typisk for Cylindra er den utstrakte bruken av menneskeelementer, både som hele figurer og i noen tilfeller kun som en hånd. Etter at Kortgård Treindustri gikk konkurs, overtok Cylindra AS i 1989 produksjonen av Cylindra-serien.
Etter en reise i Mexico ble Opsvik inspirert av meksikanernes alternative stå- og sittestillinger, deriblant bruken av hengekøyer. Som resultat av dette utviklet han fra slutten av 1990-årene produktene Swing og Reflex, som var ulike sitte- og liggeredskaper opphengt i stativ eller fra tak.
Peter Opsvik utgav i 2008 boken Rethinking sitting, som gir en innføring i hans designfilosofi. Dette blir blant annet gjort gjennom å vise eksempler fra hans egne bilder og illustrasjoner. Boken er publisert på engelsk og tysk av Gaidaros Forlag, senere av Norton, og i 2009 ble den utgitt på japansk av Sunchoh Shuppan.
Opsvik var også kjent som saksofonist og klarinettist. Han var med i Christiania Jazzband fra 1972 og Christiania 12 fra 1973. I 1973 mottok Opsvik Spellemannprisen.
I 1999 gav han ut platen Woodwork (NorCD), der han spiller fri-jazz og samtidsmusikk. Opsviks sønn, Eivind Opsvik, er også jazzmusiker.
Peter Opsvik AS er et familieeid designkontor med hovedvirke i Oslo. Deres kjernekompetanse er møbeldesign, interiørdesign, ergonomi, miljøorienterte løsninger og kommunikasjon. Kontoret jobber både selvstendig og i nært samarbeid med produsenter som HÅG, Stokke og Varier Furniture.
I år 2000 etablerte Opsvik og medlemmer av familien miljøstiftelsen The Minor Foundation. De ga 34 prosent av aksjene i bedriften Peter Opsvik AS til stiftelsen, som hvert år gir penger fra aksjeutbyttet til miljøprosjekter over hele verden.
Opsvik har også deltatt på en rekke utstillinger i inn- og utland.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.