Willibrord

Willibrord var en angelsaksisk misjonær og benediktiner-munk fra Northumbria i England. Han er kjent som «frisernes apostel».

Willibrord startet i klostret Ripon syv år gammel, og tok ordensløftet da han var 15 år. Etter at bispedømmet Northumbria ble delt i 678, ble han forvist og reiste til et kloster i Irland. Der studerte han teologi sammen med Egbert av Northumbria. I 690 reiste han sammen med elleve andre munkemisjonærer til Rhinens utløp og deretter til Utrecht. De ble mottatt ved hoffet til Pipin av Herstal, som ba dem starte sitt virke i Friesland. I Roma i 695 ble han vigslet som erkebiskop for Utrecht under navnet Clemens.

Willibrord reiste til Danmark for å misjonere der. Bortsett fra at han kjøpte fri 30 slavegutter og døpte dem, ble det ingen resultater av denne reisen. I 714 døde Willibrords beskytter Pipin av Herstal. Etter dødsfallet ble Willibrord fordrevet fra Friesland av den nye herskeren Radbod. Mange prester ble drept, og flere kirker ble ødelagt. I 719 ble den nye herskeren drept, og Willibrord kom tilbake til Friesland. Han døde i Echternach i 739 og ble kort tid etter sin død utnevnt som helgen.

Ved siden av sitt misjonsarbeid, etablering av kirker og bispedømmet der han virket, var han med å starte en ordning med omreisende biskoper som støttet misjonærer. Hvert år arrangeres det etter pinse en prosesjon som er kjent som «Springende Heiligen» i Echternacht. Prosesjonen slutter ved hans marmorsarkofag i basilikaen i byen. Seremoniene inkluderer bønner for dem som har epilepsi og psykiske lidelser.