På russisk: Respublika Tatarstan, på tatar: Tatarstan Respublikası
tatarstan
Russland
Tatarstan er et føderasjonssubjekt i Russland som har status som republikk. Området ligger rundt elven Kamas utløp i Volga. 53 prosent av befolkningen er tatarer, 40 prosent russere og 3 prosent tsjuvasjer (2010). 2 millioner av Russlands i alt 5,3 millioner tatarer bor i Tatarstan.
Hovedstaden er Kazan. Republikken inngår i Volga føderale krets og ligger i samme tidssone som Moskva (UTC +3).
Kazan er hovedstad i Tatarstan. Kazans Kreml sett fra Volga. Den store moskeen til høyre, Kul Sharif-moskeen, ble fullført i 2000 og er oppført på stedet der en eldre moské ble ødelagt da Ivan den grusomme inntok byen i 1552.
Tatarene teller rundt 5,5 millioner og er dermed den største folkegruppen i Russland etter russerne, men bare vel to millioner av dem bor i Tatarstan. Etniske russere utgjør om lag 40 prosent av befolkningen i Tatarstan.
Republikken er tospråklig med russisk og tatarisk som administrasjonsspråk. De to store religionene er sunniislam og ortodoks kristendom. Republikken har unngått alvorlige etniske konflikter.
Tatarstans økonomi er en av de mest velutviklede i Den russiske føderasjonen med blant annet en betydelig petroleumsindustri, dominert av republikkens oljeselskap Tatneft. Oljeproduksjonen ligger på 32 millioner tonn (2016). I Tatarstan er det store raffinerier, petrokjemisk og kjemisk industri og stor maskin- og bilindustri. Det produseres særlig tunge lastebiler – KamAZ i Naberezjnyje Tsjelny. Tatarstan er Russlands tredje største jordbruksregion. Hovedvekten er på dyrking av hvete, rug og grønnsaker.
På 600- og 700-tallet ble den nåværende republikkens territorium tatt i besittelse av tyrkiske stammer, de såkalte protobulgarerne, som gradvis assimilerte den lokale finsk-ugriske befolkningen. På 900-tallet oppsto det en løs statsdannelse med sentrum i Bolgary (sør for dagens Kazan). På samme tid antok innbyggerne islam.
I 1238 ble volgabulgarernes stat erobret av mongolene. Dagens volgatatarer oppsto gjennom en assimilering av volgabulgarerne og de nye herskerne. Etter Den gylne hordes sammenbrudd ble khanatet i Kazan grunnlagt i 1436. Dette ble innlemmet i Moskva-riket av Ivan 4. i 1552, og det foregikk deretter en utstrakt russisk innflytting til regionen. Perioder med tvangskonvertering av muslimene vekslet med perioder med større toleranse. På 1700-tallet ble det anlagt manufakturindustri i området, og Kazan fikk universitet i 1804. Fra midten av 1800-tallet var Kazan et sentrum for jadidismen, en islamsk moderniseringsbevegelse.
Under den russiske borgerkrigen i kjølvannet av oktoberrevolusjonen 1917 var det forsøk på å etablere en egen statsdannelse. I 1920 opprettet sovjetmyndighetene en autonom republikk (Den tatarske ASSR) som ble en del av den russiske delrepublikken i Sovjetunionen da denne ble opprettet i 1922.
Under perestrojka på slutten av den kalde krigen oppsto det flere nasjonalistbevegelser i Tatarstan, og republikken førte an i den såkalte «suverenitetsparaden». 30. august 1990 vedtok republikken en suverenitetserklæring, og 21. mars 1992 ble det avholdt en folkeavstemning om full uavhengighet. Vel 60 prosent stemte for uavhengighet og for at forholdet til Russland skulle reguleres gjennom en bilateral avtale. En slik avtale ble undertegnet i februar 1994. Selv om Tatarstan ble innrømmet betydelig selvstyre, forble republikken en del av Russland. Under president Vladimir Putins styre har omfanget av Tatarstans selvstyre blitt redusert.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.