asteroider

Asteroider ble sannsynligvis dannet samtidig som planetene i den protoplanetariske skiven som omga Sola for rundt 4,6 milliarder år siden. Asteroidene kan ha blitt dannet som større objekter enn de er i dag – for eksempel på størrelse med Ceres – men senere ha kollidert og blitt brutt opp i mindre biter.

Den amerikanske romsonden Dawn ble i 2015 lagt i bane rundt Ceres. Detaljerte observasjoner av asteroidens overflate har avdekket store forekomster av karbon og vann. Dette tyder på at Ceres ble dannet mye lengre ute i den isholdige delen av solsystemet, men at den senere ble sparket innover av Jupiter mot sin nåværende bane.

Det er anslått at det finnes omkring 100 000 asteroider med diameter større enn én kilometer. Den samlede massen av alle asteroidene i solsystemet er mindre enn massen til Månen.

Asteroider er lyssvake, og bare noen få av dem kan sees uten hjelperedskaper under spesielle forhold. Asteroiden Vesta er blant de største på himmelen og kan noen ganger sees.

Mange asteroider viser sterk variasjon i lysstyrke når de observeres. Dette kan forklares ved at de er uregelmessige, roterende steinblokker som reflekterer lyset fra Sola i ulike mengder gjennom sin rotasjon.

Asteroider er hovedsakelig grå i fargen, men noen typer kan ha en rødlig nyanse. De har gjerne store mengder kratre på overflaten.

Asteroidene går i bane rundt Sola i samme retning som planetene. Mens banene til planetene er nesten sirkulære og ligger tilnærmet i ekliptikkens plan, har asteroidene stor spredning i banenes størrelser, form og helning.

Asteroider som krysser jordbanen, kalles Apollo-asteroider. I 2003 passerte en slik asteroide (2003 SQ222) knapt 90 000 km fra Jorden, og i 2029 vil 99942 Apophis passere nærmere enn 40 000 km. Det antas at det finnes rundt 1200 asteroider med diameter større enn én kilometer nær jordbanen. Disse representerer en ikke ubetydelig kollisjonsfare for Jorden.

De jordnære asteroidene, særlig Eros, har spilt en stor rolle ved bestemmelsen av solparallaksen, men dette har nå bare historisk interesse.

Jupiter har en sterkt forstyrrende virkning på asteroidenes baner. Det finnes for eksempel ingen asteroide med omløpstider som er ¹/₂, ¹/₃ eller ²/₅ av Jupiters. Gravitasjonskraften fra planeten har tvunget dem ut fra disse resonansbanene. To grupper asteroider kalt Trojanerne har samme omløpstid som Jupiter, og beveger seg slik at de sammen med den og Sola tilnærmet danner hjørnene i en likesidet trekant.

I 2017 ble det for første gang observert en asteroide som ikke tilhører solsystemet, en såkalt interstellar asteroide. Den interstellare asteroiden ‘Oumuamua (1I/2017) har en bane som tilsier at den ikke er gravitasjonelt bundet til Sola, og at den farer gjennom universet alene.

I 1991 og 1993 passerte romsonden Galileo nær asteroidene Gaspra og Ida, og avbildet en rekke kratere på disse med største utstrekning på henholdsvis 16 km og 52 km. Deres sammensetning er trolig lik den man finner i meteoritter av stein eller stein og jern på Jorden. Ved asteroiden Ida, i en avstand av ca. 100 km, ble det oppdaget en måne, Dactyl, med en diameter på noen få kilometer.

I 1997 tok romsonden NEAR Shoemaker nærbilder av asteroiden Mathilde. I februar 2001 myklandet romsonden på asteroiden Eros etter å ha gått i bane rundt asteroiden og kartlagt dens overflate, som er dekket av små og store steiner, sand og kratere.

I 2005 landet det japanske romfartøyet Hayabusa 1 på den jordnære asteroiden Itokawa, hvor den hentet prøver og brakte disse tilbake til Jorden i 2010. Tvillingsonden Hyabusa 2 landet på asteroiden Ryugu i 2018 og brakte steinprøver tilbake til Jorden i 2020. Den amerikanske romsonden OSIRIS-REx ankom asteroiden Bennu i 2018 og returnerte til Jorden med prøver i 2023.

Romfartøyet Rosetta passerte asteroidene Steins i 2008 og Lutetia i 2010 på vei til kometen 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko. Dawn utforsket asteroiden Vesta i over et år i 2012, før den reiste videre til dvergplaneten Ceres.

Satellitten WISE brukes til å kartlegge jordnære og jordfjerne asteroider.

Det er utfordrende å måle størrelsen til asteroider på grunn av deres irregulære form, små størrelser og varierende albedo. Den anslåtte størrelsen til en asteroide vil derfor kunne endre seg med nye og bedre observasjoner.

Asteroider blir gjerne oppkalt etter kjente personer, steder, karakterer fra filmer og TV-serier, og lignende.

• asteroider – trusselbildet for Jorden
• komet
• meteoritter

• NASA: Solar System Exploration – asteroids
• IAU Minor Planet Center: Minor Planet Names
• Asteroid Day