baganda

Baganda har tradisjonelt vært organisert i patrilineære klaner, der klantilhørighet har hatt stor betydning for sosial identitet og maktforhold. I dag har klanstrukturen fått mindre betydning enn tidligere, blant annet som følge av urbanisering og endrede samfunnsforhold.

Gjennom historien har baganda i stor grad levd av jordbruk og husdyrhold. De dyrker blant annet bananer (matoke), avokado, tomater, løk og en rekke andre grønnsaker og frukt. Husdyrholdet er basert på storfe, geit, høns og gris. Under kolonitiden ble kaffe, te og bomull introdusert som viktige eksport- og handelsvarer. De siste tiårene har det vært en stor økonomisk utvikling i buganda-regionen. Selv om jordbruk og husdyrhold fremdeles står sterkt, arbeider mange baganda i nye yrker.

Musikk, dans og fortellertradisjoner har en fremtredende rolle i bagandakulturen. Blant de mest kjente kunstnerne med bagandabakgrunn er musikeren og politikeren Bobi Wine, som har brukt musikken som et uttrykk for sosialt og politisk engasjement. Flertallet av baganda er kristne, men det finnes også betydelige grupper av muslimer og andre religioner.

Bagandafolket har sin opprinnelse i kongedømme Buganda, som vokste frem på 1500-tallet og utviklet seg til å bli det mektigste riket i regionen på 1800-tallet. Buganda var styrt av en konge, kabaka, og stillingen gikk i arv. Utover på 1800-tallet kom arabiske handelsmenn til området og leverte våpen som betaling i bytte mot elfenben og slaver.

Etter at Storbritannia erklærte Uganda som protektorat i 1894, samarbeidet baganda-aristokratiet med britene og fikk en sentral rolle i kolonistyre. I 1966 mistet Buganda sin særstilling da president Milton Obote avskaffet de tradisjonelle kongedømmene. I 1993 ble kongedømmene gjeninnført som kulturelle institusjoner uten politisk makt, og spiller i dag fremdeles en viktig rolle for bagandafolkets identitet.

• Ugandas befolkning
• Ugandas historie
• Uganda
• folkegrupper i Afrika