Assam te
Tørkede teblader av typen assam (fra Assam i India)
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Grønn te
Av .

Global produksjon av te, 2010-2020

Created with Highcharts 10.3.3tidspunkttusen2010201120122013201420152016201720182019202001000200030004000500060007000
Kilde: FAOSTAT

Te er en drikk som fremstilles av tørkede blad fra tebusken. I tillegg brukes begrepet te også om drikker som fremstilles og nytes på samme måte med utgangspunkt i andre planter enn tebusken. Bladene hos tebusken er flerårige, og de er rike på steinceller i bladkjøttet. Blomstene er hvite, og frukten er en kapsel med store frø. Busken finnes vill i Sørøst-Asia, flere steder i Kina og i Japan, men har i årtusener vært dyrket for bladenes skyld og er en av Asias viktigste nytteplanter. I vill tilstand blir busken 10–12 meter høy, i teplantasjene som oftest bare et par meter.

Fremstilling

Teplantasje
Teplantasje i Assam. Delstaten er kjent for sin teproduksjon.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

En teplukker under innhøsting av te

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Til fremstilling av te brukes de yngste bladene på tebusken. Det aller yngste bladet på et skudd regnes for å gi den beste teen, det nest yngste gir nest best te og så videre. Hvor ofte tebusken kan høstes, er avhengig av klimaet: oftere i varme, lavereliggende strøk enn i kjøligere, høyereliggende strøk. Etter plukking legges bladene i solen eller varmes svakt til de visner og ruller seg sammen. Den videre behandlingen er forskjellig for grønn og svart te. Grønn te tørkes videre i solen eller over varme. Det ferdige produktet får en gulgrønn eller blågrønn farge. Grønn te drikkes særlig i Kina og Japan. Svart te får man ved å la bladene gjære i noen timer. Ved denne prosessen skjer det kjemiske forandringer i bladene. Til slutt blir bladene tørket og sortert.

Te inneholder rundt fem prosent koffein (tidligere ofte kalt tein), som har en stimulerende effekt, og rundt 15 prosent garvestoffer, som virker astringerende. Innholdet av garvesyre (polyfenol) kan hemme opptaket av jern fra maten, og te bør derfor fortrinnsvis drikkes etter måltidet (særlig av personer med lav blodprosent). Te inneholder dessuten en del eteriske oljer som har betydning for lukt og smak. En rekke av stoffene i te virker blant annet som antioksidanter.

Te fra forskjellige områder har forskjellig smakskarakter. Store deler av verdens teomsetning har tradisjonelt foregått i London, der spesialister blander og selger forskjellige tesorter. En del te parfymeres med blomster eller eteriske oljer.

Tebusken kan dyrkes i strøk med årlig gjennomsnittstemperatur 16–20 °C, det vil si mellom 43° nordlige og 30° sørlige breddegrader, opp til 2500 meter over havet.

Historikk

I Det fjerne østen har te stor betydning som drikk ved seremonier og selskapelighet, slik som kaffe i Det nære østen og vin i Vesten. Opprinnelig ble tebusken dyrket som medisinplante i Kina. Først på 1500-tallet kom te til Europa med nederlandske ostindiafarere og ble brukt som medisin. Te ble ikke handelsvare i Europa før etter rundt 1610, da kaffe for lengst var etablert som drikk.

Forbruk

Tamiler plukker te
Tamilske kvinner plukker te på en te-plantasje i Sri Lanka.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Størst teforbruk finner man nå først og fremst i de tidligere britiske koloniene. I Europa drikkes det mest te i Irland og Storbritannia. I 2002–2004 var teforbruket i Norge rundt 200 gram per innbygger.

Produksjon

Ceylon te
Den sorte teen som dyrkes på Sri Lanka, kalles ceylon te eller bare ceylon.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Produksjon 2017
1000 tonn
Verden 6101
Kina 2460
India 1325
Kenya 440
Sri Lanka 350
Vietnam 260
Tyrkia 234
Indonesia 140
Myanmar 105

Kilde: FAO

Les mer i Store norske leksikon