blomsterduft

De eteriske oljene frigis i hovedsak fra kronbladene i blomstene, men også fra andre deler av blomsten som pollenbærere og griffel.

Blomsterduft fungerer som lokkemiddel for insekter som planten er avhengig av for å få hjelp med pollineringen. Insekter oppdager som regel duftstoffene fra blomstene før de ser dem. For eksempel lærer honningbier raskere å forbinde mat med en duft enn med en farge.

Blomster som pollineres om natten dufter som oftest sterkere enn slektninger som pollineres på dagtid. Dette gjør blomstene lettere å finne for insektene, siden de ikke synes så godt i mørket.

Flere av de eteriske oljene i blomsterduftene har også andre virkninger, som å avskrekke planteetere (herbivorer) fra å spise blomstene. Flere av duftstoffene fungerer også som antibiotika mot ulike mikroorganismer.

Enkelte eteriske oljer er også påvist å fungere som signalstoffer mellom planter. Duftstoffet frigis når en planteeter spiser på en blomst eller plante, og andre planter i nærheten øker det kjemiske forsvaret mot planteetere.

Noen eteriske oljer kan virke tiltrekkende eller avskrekkende i ulike mengder. Et eksempel er samspillet mellom maur og akasietrær. Maur kan holde planteetere unna, men også skremme bort pollinatorer. Ved å regulere mengden duftstoffer, kan planten ha maurene til stede mesteparten av dagen, men holde dem unna noen timer slik at pollinatorene kan få tilgang.

Over 1700 ulike kjemiske forbindelser er påvist i blomsterduft. Alle blomsterdufter inneholder flere ulike kjemiske forbindelser, og arter har ulik duft. Slik kan insekter kjenne igjen blomster av ulike arter. Mange av disse eteriske oljene lukter også godt for mennesker.

Flesteparten av de kjemiske forbindelsene i blomsterduft tilhører tre hovedgrupper: terpenoider, fenylpropanoider og derivater av fettsyrene linol- og linolensyre. Det finnes også eteriske oljer som ikke tilhører noen av disse tre hovedgruppene, men de er mer sjeldne.

Terpenoider er den største gruppen med over 550 kjente eksempler, som geraniol, limonen og thymol. Fenylpropanoidene er den nest største gruppen, kjent fra for eksempel roser, petunia og vanilje (vanillin). Derivater av fettsyrer er den minste gruppen, og finnes for eksempel hos lintorskemunn og nellik.

Andre blomster har en lukt som minner om råtnende kjøtt og avføring, men virker tiltrekkende på noen insekter (åtselblomst). Indolforbindelsen skatol, ammoniakk og metylamin er eksempler på blomsterduft som lukter vondt for mennesker.

I litteraturen kan man lese mange skildringer av blomsterduft.

I boken Trær i Norge (2017) skriver Arnodd Håpnes om heggen:

«Ingen andre trær gjør forsommeren mer praktfull og velduftende enn heggen når den er dekket av hvite blomsterklaser».

I den norske forfatteren Johan Borgens novelle «Kaprifolium» har duften av denne slyngplanten en sterk virkning på hovedpersonen:

«Han kunne lukte med hele kroppen, eller kjenne duften av kaprifolium sette seg fast som sødme i musklene under huden og snøre dem sammen i en lykkelig krampe».

Hovedpersonen i den britiske forfatteren Virgina Woolfs Mrs Dalloway har en sterk bevissthet om blomsterduften:

«There were roses; there were irises. Ah yes—so she breathed in the earthy garden sweet smell as she stood talking to Miss Pym who owed her help, and thought her kind, for kind she had been years ago; very kind, but she looked older, this year, turning her head from side to side among the irises and roses and nodding tufts of lilac with her eyes half closed, snuffing in, after the street uproar, the delicious scent, the exquisite coolness».

Den marokkanske forfatteren, Leïla Slimani har gitt en av sine romaner tittelen «The scent of Flowers at Night».

• eterisk olje
• pollinering – botanikk
• insektpollinering
• luktesans

Tandon, Rajesh | Shivanna, Kundaranahalli R. | Koul, Monika (red.) (2020). Reproductive Ecology of Flowering Plants: Patterns and Processes. Springer