brakk – Store norske leksikon

Brakk, dyrkingsjord som brytes eller arbeides uten å bli tilsådd i vekstsesongen.

Faktaboks

Etymologi: av middelnedertysk ‘bryte’

Ved halvbrakk arbeides jorden en del av vekstperioden om våren før tilsåing (vårbrakk) eller om høsten etter en tidlig avling (høstbrakk). Halvbrakk brukes innimellom for å utrydde rotugress. Plantenes overjordiske deler graves ned så snart de viser seg, slik at opplagsnæringen brukes opp, og planten dør. Samtidig ødelegger man frøugress ved å holde gode spiringsvilkår i overflaten slik at frøet spirer, og de unge plantene blir ødelagt ved den senere arbeidingen.

Ved kjemisk brakking brukes ikke-selektive plantedrepende kjemikalier (herbicider).

Historikk

I gamle dager ble jorden lagt ut til «øydåker» (ubrukt) eller «træde» (til dyretråkk og beiting) når den etter flere års bruk til åker var utpint for plantenæringsstoffer (se jordtretthet); den skulle hvile. Senere begynte man å arbeide trædet, og brakking ble tatt inn i omløpet som middel til å holde jorden i god tilstand. Moderne redskaper har gjort dette unødvendig.

Les mer i Store norske leksikon

Vi mangler fagansvarlig for Gård, åker og eng

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt