burot

Den blir ofte over én meter høy. Burot har finnete blad som er grønne på oversiden, gråhvite på undersiden. Blomsterkurvene er grønnbrune, og sitter sammen i en lang, pyramideformet topp.

Burot blomstrer på sensommeren og tidlig på høsten. Frøproduksjonen er stor, med opptil 700 000 frø per plante. Burot formerer seg hovedsakelig med frø, men kan også formere seg vegetativt fra nedre del av stengelen, som er rotslående, og etter oppdeling av rotstokken.

Burot vokser i Norge på tørre bakker og i berg eller på havstrand. Den er vanlig nord til Troms, sjeldnere i Finnmark, men er ellers ofte knyttet til ferdselsveier og opptrer gjerne som ugress på tomter og avfallsplasser. I den senere tid har burot fått større betydning som ugress også i åker, særlig på arealer med redusert jordarbeiding. Burot er vanskelig å bekjempe med kjemiske ugressmidler i de fleste kulturer.

Mange mennesker reagerer allergisk på pollen fra burot. Burot er, sammen med bjørk og gress, den veksten som avgir mest pollen. I Norge avgir burot pollen på sensommeren, fra rundt midten av juli til slutten av august. Pollenet spres særlig lokalt, derfor er det effektiv å fjerne burot fra nærområdene hvis man reagerer allergisk. Symptomene er de samme som ved annen pollenallergi: Hovne slimhinner i øyne og nese, med rennende nese og øyne.

Det er blader og blomster som brukes. De kan brukes friske og tørkede. Smaken er aromatisk og bitter.

I Japan og Korea er bruken av burot i matlaging ganske utbredt. Urten benyttes til å smaksette konfekt, kjeks, riskaker, pannekaker og grøt. Den brukes også som grønnsak i supper og stir-fry-retter.

I tidligere tider ble bladene og blomstene benyttet som krydder i fet mat som pølser, gås, and og blodmat. I tillegg til å gi maten aroma, gjorde bitterstoffene i planten den fete maten lettere fordøyelig.

Burot ble også brukt i ølbrygging for å gjøre brygget holdbart og bittert, men den ble etter hvert erstattet med humle.

Burot har lange tradisjoner innen folkemedisinen, særlig ved kvinnesykdommer. Ved fødsler ble avkok av bladene lagt på magen til den fødende for å gjøre riene kraftigere og for å drive ut etterbyrden. Burot ble også brukt som abortmiddel.

I Tyskland la man burot i skoene og mente det skulle lindre slitne føtter, derav navnet Beifuß, som betyr «ved fot». I Østen har saft fra planten blitt brukt mot feber og blødninger. Innen kinesisk akupunktur blir tørkede blader benyttet ved varmebehandling.

Burot ble også brukt som medisin for dyr.

• kurvplantefamilien

• Fagus fakta – Bekjempelse av burot (pdf)