Diabas. Diabasganger i granitt, Koster i Sverige.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Diabasganger

Mørke diabasganger i sedimentære bergarter. Jameson Land, Grønland.

Diabasganger
Lisens: CC BY SA 3.0
kariveien 22 oslo
Mørk diabasgang som kutter igjennom gneis, Mortensrud, Oslo.
kariveien 22 oslo
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Diabas, mørk, hard og finkornet magmatisk bergart som opptrer i steiltstående, gjennomskjærende ganger eller sjeldnere i såkalte sills (lagganger som følger lagdelingen i en bergart, oftest flattliggende).

Faktaboks

Uttale

diabas

Etymologi
av dia- og gresk ‘gang’

Kjemisk og mineralogisk svarer diabas til basalt og gabbro, med hovedmineraler plagioklas og pyroksen (augitt). I mindre mengder kan kvarts, olivin, nefelin eller hypersthen forekomme. Strukturen er ofte ofittisk (også kalt diabasstruktur), det vil si at plagioklaslister danner et nettverk med pyroksen i mellomrommene. Diabasporfyritt har store strøkorn av plagioklas.

Forekomster

Diabasganger opptrer i nær sagt alle geologiske formasjoner. Det norske grunnfjellet gjennomsettes på sine steder av et stort antall diabasganger. De er også vanlige i Oslofeltet.

De fleste diabasganger er mindre enn 10 meter tykke, men de kan av og til være meget bredere.

Grønnsteinsganger er omvandlede diabaser hvor pyroksenen er gått over til aktinolitt og/eller kloritt. Se også doleritt.

Les mer i Store norske leksikon