Dvergfotinger er en klasse av leddyr i underrekken mangefotinger (Myriapoda). Det er minst 160 arter i verden, og alle lever på land. Åtte arter er kjent i Norge.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Symphyla
dvergfotinger
Scutigerella causeyae er den vanligste arten av dvergfotinger i Norge.
Bygning
Dvergfotinger har, som andre mangefotinger, en langstrakt og segmentert kropp der leddene er relativt ensartede, samt et tydelig markert hode. De ligner på skolopendere, men de er mindre, bare 2–9 millimeter lange. Kroppen består av 14 ledd, hvorav 12 av disse er beinbærende. Nyklekte dvergfotinger har 6 eller 7 beinpar. Ryggplatene følger ikke segmenteringen, og dvergfotingene har vanligvis et større antall ryggplater (15–24), noe som øker kroppens fleksibilitet.
Dvergfotingene er tilpasset et liv i jorda. De er hvite, og har myk hud som ikke beskytter mot uttørring. Hodet mangler øyne, men de er allikevel raske i bevegelsene. På hodet sitter lange antenner som ligner på perlebånd. Munndelene har stor likhet med munndelene hos andre mangefotinger og insekter, og de er egnet til å dele opp planterester.
Det er de to bakerste leddene som mangler bein. Her sitter i stedet spinnekjertler og følsomme hår. Spinnekjertlene produserer tråder som kan ha en funksjon i reproduksjon, forsvar og bevegelse. Blant annet kan de blokkere ganger under jorda for å stoppe predatorer.
Levevis og utbredelse
Dvergfotingene er utbredt på alle verdens kontinenter, bortsett fra Antarktis. De lever på fuktige steder, som under råtten bark, løv eller i våt jord. De spiser mest råtnende plantedeler, men noen arter kan også spise levende plantemateriale. Dvergfotingene graver ikke ganger i jorda selv, men følger naturlige sprekker og tunneler laget av meitemark eller insekter.
Dvergfotingene har ytre befruktning ved at hannen avsetter små dråper med sæd, kalt spermatofor, på bakken. De blir plukket opp av hunnen, og lagres i et hulrom i hennes munn inntil hun befrukter eggene som kommer fra kjønnsåpninger på tredje kroppssegment.
Dvergfotinger i Norge
Det er kjent åtte arter av dvergfotinger i Norge, men ingen av de har fått norske navn. Artsdatabanken har en liste over artene og deres utbredelse. Utbredelsen er forholdsvis lite kjent, noe som skyldes at de lever så skjult. De forsvinner fort når man leter etter dem.
Den vanligste arten i Norge, Scutigerella causeyae, forekommer ofte i hager, for eksempel i komposthauger. Dvergfotinger kan også være skadedyr i veksthus, som Scutigerella immaculatus.
Systematikk
I biologisk systematikk utgjør dvergfotinger én av fire klasser i underrekken mangefotinger. Dvergfotinger har kun én orden, men deles videre inn i to familier, kalt Scutigerellidae og Scolopendrellidae.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Arthropoda | leddyr |
| Underrekke | Myriapoda | mangefotingar, mangeføttinger, mangefotinger |
| Klasse | Symphyla | dvergfotinger, dvergfotingar |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Andersson, G., m. fl. (2005). Mångfotingar. Myriapoda. Nationalnyckelen. Artsdatabanken, Uppsala
- Lokki, R. (red.) (2003). Virvelløse dyr. Dyr i verdens natur. (Norsk utgave ved L. Sømme). Bertmark Norge
- Olsen, K. M., Lock, K. and Scheller, U. (2014). Norwegian Symphyla. Norwegian Journal of Entomologi 61, 91 – 98
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Symphyla
- Artsdatabanken-ID
- 173
- GBIF-ID
- 7742773
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.