skolopendere

Skolopendere har en avlang og vanligvis flattrykt kropp, med et tydelig avsatt hode. Kroppen består av en rekke forholdsvis like kroppssegmenter. Skolopendere varierer i størrelse fra noen få millimeter til ca. 30 centimeter.

På hodet sitter et par langstrakte, rette antenner med flere ledd eller segmenter. Mange arter, for eksempel steinkrypere, har rader av punktøyne på siden av hodet. Dette er øyne som fanger opp lys og bevegelse, men ikke lager et bilde av omgivelsene. En del arter mangler øyne, for eksempel jordkrypere. Husskolopenderne er den eneste ordenen innenfor skolopenderne og mangefotingene som har fasettøyne.

Alle arter av skolopendere har kraftige munndeler, som består av et par overkjever og to par underkjever dekket av et munnskjold helt forrest på hodet. Det første segmentet bak hodet er sterkt omdannet. Istedenfor føtter har skolopendere to spisse og kraftige klør. Klørne står i forbindelse med en giftkjertel ved basis av klørne eller inne i kroppen. Giftapparatet til skolopendere representerer et av de eldste giftapparatene hos nålevende dyr, og antas å ha oppstått for rundt 430 millioner år siden.

På de fleste kroppssegmentene sitter ett beinpar brukt for bevegelse, bortsett fra det fremste og bakerste paret, hvor beina er omdannet. Beina er lange og tynne, med seks korte ledd. Antall beinpar er alltid oddetall og varierer fra 15 til 191 (hos voksne individer), hvor artene med flest bein tilhører gruppen jordkrypere.

Det bakerste beinparet er også omdannet og brukes ikke til gange. Det er stor variasjon i både utseende og funksjon av disse beina mellom artene. Hos noen er de forlenget, rettet bakover og fungerer som sanseorgan. Hos andre arter kan de spille en rolle i både angrep og forsvar. Det finnes og eksempler på seksuell dimorfisme, hvor beina er forskjellig utformet mellom hunner og hanner. Dette tyder på at de kan spille en rolle i valg av partner.

De bakerste kroppssegmentene mangler føtter, men bærer organer for ekskresjon og reproduksjon.

I likhet med andre leddyr skifter skolopendere hud når de vokser. De fleste arter innenfor jordkrypere og gruppen Scolopendromorpha klekkes med et fullstendig sett bein, mens steinkrypere, husskolopendere og gruppen Craterostigmomorpha har færre kroppssegmenter som nyklekkede. Hos de sistnevnte får dyrene flere kroppssegmenter og bein ved hvert hudskifte.

Skolopendernes indre kjønnsorganer munner ut i det bakerste kroppssegmentet. Hannen plasserer en pakke med spermier på bakken, og hunnen tar den opp med et vedheng på siste kroppssegment. Blant skolopendere vokter jordkrypere eggene sine, mens steinkrypere overlater dem til seg selv.