eid – Store norske leksikon

Et eid er en smal og lavtliggende landstripe eller landbru som forbinder to større landmasser. Eidet vil oftest ha vann på begge sider.

Faktaboks

Etymologi: norrønt eið, opprinnelig 'gang(veg)'

Eid var opprinnelig betegnelse for et sted der en båtreise må avbrytes, slik at ferdselen må gå over land, for eksempel landet mellom en fjord og en innsjø.

Alene eller i sammensetninger er navnet vanlig i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

stedsnavn

Eksterne lenker

Om eid i Norsk stadnamnleksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norske stedsbetegnelser

Lars Mæhlum

Cand.mag.