fastning – Store norske leksikon

Fastning er den økningen av styrke og hardhet, samt reduksjonen av formbarhet, som oppstår i metaller og legeringer under kaldbearbeiding. Fastning kalles også deformasjonsherding.

Faktaboks

Også kjent som: deformasjonsherding

I visse tekniske tilvirkingsprosesser, for eksempel ved trekking av tråd, setter fastningen en grense for hvilken deformasjonsgrad man kan oppnå uten varmebehandling (mellomgløding).

Fastning under kontrollerte betingelser anvendes også for å øke styrken i materialet. Noen metaller og legeringer kan ikke herdes på annen måte enn ved fastning. Ett slikt eksempel er kaldvalsede aluminiumplater.

Beskrivelse av prosessen

Fastning skyldes at bevegelse av dislokasjoner på glideplan i krystallgitteret hos de enkelte korn i materialet blokkeres, og formforandringen må etter hvert foregå ved at dislokasjonene må gli langs andre plan. Som et resultat av denne skjærdeformasjonen vil kornene anta en form som avhenger av deformasjonsprosessen, for eksempel vil kornene bli langstrakte etter trekking.

Ved oppvarming til temperaturområdet for avfastning reduseres virkningene av fastning gradvis, ved at tettheten av dislokasjoner reduseres. Ytterligere heving av temperaturen fører først til en fragmentering av de deformerte kornene (polygonisering av dislokasjoner) og derpå til en nydannelse av polyedriske, spenningsfrie korn ved rekrystallisasjon.

Hos metaller og legeringer der rekrystallisasjonstemperaturen ligger under romtemperatur vil ikke fastning inntre. Dette gjelder blant annet tinn og bly.

Les mer i Store norske leksikon

forlengelse – metallurgi

Vi mangler fagansvarlig for Fysikalsk metallurgi

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt