finér

Det finnes flere typer finér og valg av treslag og kvalitet avhenger av bruksområdet. Bartrefinér, særlig av gran og furu, brukes mye i konstruksjonsplater, som kryssfiner, til for eksempel taktro, undergulv og forskaling.

Løvtre-finér, som bjørk, bøk, eik og ask, brukes oftere der utseendet er viktig. Det finnes også kombinasjonsløsninger der flere treslag brukes i samme plate for å oppnå bestemte egenskaper, som styrke, stivhet eller ønsket overflate.

Finér kan fremstilles med sag, men det er vanligst at den skjæres. Tømmerstokkene må først mykgjøres ved damping i cirka 70 °C. For bruk til kryssfinér (lag med fiberretningen vinkelrett på hverandre) eller sperrefinér (tverrgående lag) dreies stokken mot et jern som skjærer ett ark av den roterende stokken.

For finere finér blir stokken først delt i to eller fire, så snittretningen kan tilpasses til ønsket mønster i finéren: kantskåret finér gir stripet virkning, mens flakskåret finér gir mer eller mindre flammet mønster. Skjæringen foregår ved at en stor kniv i en ramme skjærer ark av stokken, omtrent som en stor ostehøvel. Under den etterfølgende tørkingen blir arkene oppbevart i rekkefølgen de skjæres, så de kan selges samlet, slik at kjøperen kan ordne eller speilvende dem, slik de passer til det endelige produktet.

Ikke alle treslag egner seg til finérproduksjon. Det stilles ikke bare krav til en god kvalitet og en jevn struktur, men det er også en betingelse at treslaget lar seg mykgjøre tilstrekkelig ved dampingen.

Finér har en lang historie som bygningsmateriale.

• kryssfinér
• sperrefinér